Consumer Council responds: Producers bluffing about what these foods contain – Aftenposten

«Kims crisps supersprø bølgechips er merket med «60 % fullkorn» og «30 % mindre fett», men saltmengden i chipsen nevnes ikke. Denne typen chips inneholder dobbelt så mye salt som Kims' egen paprikachips.»

Det er et av eksemplene Forbrukerrådet trekker frem i sin ferske rapport om matmerking, «Hva spiser vi nå.»

– Det skal ikke være slik at forbrukerne selv må være detektiver og finlese ingredienslister på jakt etter juks når de skal handle inn middagsmat, skriver Forbrukerrådet i konklusjonen.

Mer salt i søt kjeks enn i flere typer potetgull

Nå har de oppsummert og melder inn en rekke produkter til Mattilsynet. Disse er delt inn i tre ulike grupper:

1. Villedende produktnavn og varebetegnelse
2. Selgende ord og uttrykk
3. «Sunnvasking»

– Det generelle inntrykket er at bransjen er blitt mer påpasselig med å følgeregelverket, skriver Forbrukerrådet i rapporten.

Forbrukerrådet har hatt en slik gjennomgang flere år nå, og får tydeligvis ryddet litt opp hver gang. Men fortsatt reagerer de på hvor mye forbrukerne må lete for å finne korrekt informasjon om det de putter i munnen.

Før jul i fjor gikk Forbrukerrådet gjennom all julematen, og endte opp med en kritisk rapport til hvordan matprodusentene merket denne maten.

Villedende produktnavn og varebetegnelse

Dette omfatter ferdigvarer som skal hjelpe oss i en travel hverdag. Desto viktigere er det at opplysningene som kommer frem er korrekte og lett å lese seg frem til. Fiskekaker blir trukket frem som et eksempel på produkter som ikke holder hva de lover.

– Flere produsenter unnlater å bruke fiskenavn i produktnavnet, men tilføyer «med» og de fisketypene som av forbrukere kjenner som dyrere eller som fet fisk. Dette er nok lovlig selv om det er en liten andel av fisken som fremheves i fiskeproduktet, skriver Forbrukerrådet.

Her nevner de blant annet «Fiskeburger med steinbit og hvitløk» fra Lofotprodukt, som inneholder mest hvitlaks (29 prosent), hyse (14,4 prosent) og steinbit (13 prosent).

– Vi merker og fremhever de råvarene og ingrediensensene som gir produktet smak og karakter for forbrukerne, sier daglig leder Sigvald Ryst i Lofotprodukt.

Han trekker frem at fisken som er brukt er en fullverdig fisk, mild på smak og med god bindeevne, slik at fiskekakene henger sammen.

– Vi tror dette er god forbrukerveiledning. Det er ikke sikkert alle ville vært fornøyd med denne smaken hvis de forventet en helt mild fiskekake, sier han og legger til:

– Når du kjøper en kanelbolle, er det ikke mest kanel i den. Men kanelen er det som gir bollene karakter og smak.

Også Unils fiskeprodukter under merkenavnet “Fiskemannen” blir trukket frem med flere produkter. Unil produserer disse for Norgesgruppen. Butikkene Meny, Kiwi og Spar inngår i gruppen.

– Vi tar Forbrukerrådets rapport til etterretning. Vi vil selvfølgelig se nærmere på merkingen av de to typene fiskeburger som er omtalt. Det er ikke vår intensjon å villede forbrukerne, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.

Vil ha obligatorisk merking av nøkkelhull-mat

Juice med lite bær

Det ble funnet en rekke fruktdrikker fra The Berry Company hos Meny som hadde et meget lavt innhold av bæret eller frukten som ble nevnt i produktnavnet. Blåbærjuicen inneholder to prosent blåbær.

Juicen blir solgt i Norgesgruppens butikker. Kommunikasjonssjef Kine Søyland i gruppen sier merkingen er produsentens ansvar og henviser dit.

Vil ha bort «ekte» majones

Her trekker Forbrukerrådet frem at det er gått inflasjon i ord og uttrykk som «100 prosent», «ekte», «hjemmelaget» og «naturlig».

Aftenposten har tidligere skrevet om bruken av ordet «hjemmelaget». Mattilsynet stoppet først bruken, men Orkla, som er en storbruker av ordet, klaget. Foreløpig har Mattilsynet sagt at de skal se om igjen på bruken og deretter komme med en veiledning på bruken av det.

Majones som merkes med «ekte» er også et uttrykk Forbrukerrådet reagerer på. De mener at begrepet ikke gir mening og ikke fungerer når de skal skille majonesen fra lett majones.

Mills stiller seg litt uforstående til Forbrukerrådets kritikk.

– Mills ekte majones har vært på markedet siden 1961, og har hett det helt siden starten. Nå har det blitt en navnet på kategorien og alle majonesene som ikke er lettprodukter heter det, sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i Mills.

– Vi mener det er mer veiledende enn villedende, legger han til.

Matbransjen er enig om å fjerne mettet fett fra maten din

Blant uttrykkene Forbrukerrådet har sett seg lei på, er blant annet disse:

• «Rett fra havet», «Tvers gjennom ekte», «Førsteklasses fisk»
• «Gammeldags», «Original», «Tradisjonell”
• «100 % naturlig», «Bare bær».

Sunnvasking

Her mener Forbrukerådet det syndes fordi produsentene forsøker å la produktene fremstå som sunnere enn de er.

– Sunnvasking er spesielt kritikkverdig når det skjer på produkter som må defineres som usunn mat og drikke. Her er gjeldende regelverk for dårlig, er Forbrukerrådets oppsummering.

De trekker frem Kims crisps supersprø bølgechips som et grovt eksempel. Denne posen potetgull er merket med «60 % fullkorn» og «30 % mindre fett», men saltmengden i chipsen nevnes ikke. Denne typen chips inneholder dobbelt så mye salt som Kims' egen paprikachips.

Orkla, som eier Kims, er ikke enig i at de feilinformerer ved å fremheve at produktet inneholder fullkorn og har mindre fett.

Ti ting det er smart å vite om salt

I tillegg fant Forbrukerrådet kjeks med bær i navnet, men som inneholdt svært små mengder bær.

Orkla: Vi følger regelverket

Orkla er et av selskapene som har mange produkter som trekkes frem av Forbrukerrådet, blant annet hjemmelaget syltetøy og Kims supersprø chips.

– Vi er ikke enig i Forbrukerrådets kritikk. Vi mener vi har en god og tydelig merking i tråd med gjeldende regelverk fra Mattilsynet, sier kommunikasjonssjef Kari Westersund i Orkla.

Hun sier videre at det er vanskelig å forstå hva kritikken går ut på når det gjelder chipsen som var trukket ekstra frem i pressemeldingen.

– Dette er et produkt som er laget som et alternativ for folk som er opptatt av mer fullkorn og lavere fettinntak. Dette er det dekning for å si, sier hun.

Forbrukerrådet kritiserte også at produktet inneholdt mye salt, men at dette ikke ble fremhevet.

– Saltinnholdet er lett å finne på posen, svarer Westersund, og legger til at produktet relanseres til høsten med et halvt gram mindre salt.

Vi er verdens mest tradisjonelle mathandlere Salget av lokalmat øker kraftig Nordmenns handlevaner