Norske biler kjører rundt med biodrivstoff som kan være en større klimatrussel enn fossilt brennstoff. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vedgår at Regjeringen ikke var klar over dette.
NRK har avdekket at Stortingets krav om mer biodrivstoff i bensin og diesel har fått oppsiktsvekkende og uheldige følger.
Stortingsvedtaket om høyere andel biodrivstoff åpnet et nytt marked: Drivstoff basert på palmeoljeproduktet PFAD. Miljødirektoratet har klassifisert PFAD som avfallstoff fra palmeolje på anmodning fra oljegiganten Neste, selskapet som dominerer salget av dette produktet.
-Ikke et avfallsprodukt
En slik klassifisering innebærer at PFAD fritas fra vurdering etter EUs bærekraftkriterier. Det kreves ikke dokumentasjon på hvor det kommer fra.
Eksperter ved Transportøkonomisk institutt, miljøstiftelsen Zero og Regnskogfondet mener PFAD ikke er avfall, men et biprodukt i palmeoljeproduksjon. En slik klassifisering ville utløst krav om at produktet ikke kommer fra plantasjer som har ødelagt regnskog eller fordrevet urfolk.
Burde gjort en grundigere jobb
Skog binder CO2. Bevaring av regnskog er trolig det billigste og mest effektive klimatiltak som finnes, og Norge har satset milliarder på verneprosjekter.
Helgesen vil nå at Miljødirektoratet vurderer PFAD på nytt. Men hvorfor i all verden gjorde ikke direktoratet en grundigere jobb i første omgang? Søknaden fra Neste ser ut til å ha gått glatt gjennom da selskapet ba om å få godkjent PFAD som avfall, i motsetning til det som er tilfellet f.eks. i Storbritannia.
En annen klassifisering vil gi bedre kontroll. Versting-plantasjer kunne blitt luket ut. Men PFAD er uansett et palmeoljeprodukt, og palmeoljeproduksjon kan øke avskogingen i Sørøst-Asia.
Mangel på alternativer
Derfor er det et kjempeproblem at markedet for biodrivstoff i Europa er fullstendig dominert av palmeoljeprodukter. Bensinstasjonkjedene sier til NRK at det pr i dag ikke finnes alternativer.
Det er med andre ord ikke bare Miljødirektoratet som har håndtert saken for lettvint. Omlegging av avgiftspolitikken det siste året har hatt til hensikt å oppmuntre til mer bruk av biodrivstoff, men klimagevinsten viser seg å være tvilsom, kanskje negativ.
Ikke det Stortinget mente
I FJOR HØST måtte bensinstasjonskjedene øke andelen biodrivstoff i bensin og diesel til 5,5 prosent. Planen er å øke til 7 prosent.
Det er det ingen grunn til å gjøre så lenge biodrivstoffet – i et totalregnskap – kan vise seg å være mindre klimavennlig enn fossilt brennstoff.
Helgesen vedgår at kravet om økt andel biodrivstoff har fått følger som ikke er i tråd med Stortingets intensjon. Det er ille nok. Men først og fremst viser denne saken hvor komplisert det er å meisle ut god klimapolitikk.
Meningsløst uten visshet
Det er meningsløst å satse på mer bruk av biodrivstoff uten visshet om at klimaregnskapet kommer ut i pluss. Drivstoff basert på palmeråstoff er ikke løsningen.
Dette betyr ikke at arbeidet med å finne alternativer til bensin og fossilt diesel kan stilles i bero, snarere tvert om. Men biodrivstoff i seg selv er ikke svaret. Det må være basert på klimavennlige råvarer.
Her har både klimaminister Helgesen, miljødirektoratet, biodrivstoff-forkjemper Venstre og deler av miljøbevegelsen fått en smertefull realitetsorientering. Det er i det minste en begynnelse.
Om 25 år kan alt være borte // Rengskog tilsvarende tre ganger Norge er ødelagt
- Folket i regnskogen ønsker seg ikke våre liv
No comments:
Post a Comment