Undercut terror proposals – Dagsavisen

Innenriks

Annonse

Merete Smith, Advokat­foreningen. FOTO: NTB SCANPIX

Hva staten kan gjøre for å hanskes med norske fremmedkrigere har vært en het potet siden de første historiene om norske syriafarere kom i 2012.

Frp og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne ønsker å åpne for at man kan frata fremmedkrigere og andre som «opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser» sitt norske statsborgerskap.

Statsråden mottok tidligere i år en utredning fra jussprofessor Benedikte Høgberg, som nå har vært ute på høring.

Tviler på effekt

24. august i fjor uttalte Horne at en slik lov vil være «et sterkt signal til mennesker som ønsker å delta i terrorvirksomhet og krigføring».

Ikke alle er enige med Horne i det.

I sitt høringssvar skriver Oslo statsadvokatembeter at de «er sterkt tvilende til hensiktsmessigheten i lovforslaget. Dette er i det vesentligste begrunnet i at en ikke kan se det er dokumentert noe særskilt behov for denne typen lovgivning.»

– På grunn av de internasjonale konvensjonene er det veldig stramme rammer for når dette kan være aktuelt. Vi kan ikke frata noen statsborgerskapet hvis de ikke har et annet i tillegg, og det er ikke så vanlig, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

Strenge vilkår

I utredningen anbefales det å åpne for å frata fremmedkrigere passet, men bare hvis personen har begått dokumenterte krigsforbrytelser og har dobbelt statsborgerskap.

Qvigstad legger vekt på at det er lite rom for å manøvrere innenfor de internasjonale konvensjonene.

– Poenget er at dette vil ha mer symbolvirkning enn noe annet, og dermed vil den allmennpreventive effekten være liten, sier han.

I høringssvaret viser de til at det i Danmark, som er sammenlignbart med Norge i størrelse og har en slik lov, bare har vært ført to saker for retten. Ingen av dem har endt med domfellelse.

– Moralsk panikk

Lars Gule, ekstremismeforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er ikke nådig i sin kritikk av forslaget.

– Det er et uttrykk for moralsk panikk og desperasjon. Den preventive effekten vil åpenbart være minimal, og skadeeffekten vil være potensielt større. Det er liten grunn til å tro at dette vil hindre noen som er sterkt ideologisk overbevist i å reise til Syria og kjempe for IS.

Gule går også langt i å antyde at forslaget er diskriminerende, selv om en eventuell lov vil være universell.

– Det vil gi en symbolsk effekt av at dette er et tiltak rettet mot et spesielt miljø, nemlig muslimer. Det er veldig dumt å lage lover på et slikt grunnlag.

– Hva er da poenget med en slik lov?

– Det er symbolpolitikk basert på denne moralske panikken. Man leter etter juridiske virkemidler på problemer som krever politiske løsninger, sier Gule.

Livsvarig straff

Også Advokatforeningen er kritisk til forslaget. I likhet med statsadvokatembetet mener de loven vil treffe for tilfeldig, og at det er svært usikkert hvor preventivt forslaget vil virke. Hovedgrunnen til det er at det er svært få som har doble statsborgerskap.

Advokatforeningen er også kritisk til at å bli fratatt sitt norske statsborgerskap i praksis er en livsvarig straff, noe vi ikke har tradisjon for i Norge.

Samtidig påpeker de i sin høringsuttalelse at å frata noen statsborgerskapet er mulig innenfor rammene til grunnloven.

Advokatforeningen legger også vekt på at dersom man fratar det norske statsborgerskapet til fremmedkrigerne, så skyver man i praksis ansvaret over på andre stater. Norge, som et rikt land, bør selv ta en del av ansvaret for radikalisering, mener foreningen i sin uttalelse.

Ingen kommentar

Høringsfristen for forslaget gikk ut lørdag som var. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsker ikke å kommentere høringssvarene før de har hatt muligheten til å sette seg inn i svarene, opplyste kommunikasjonssjef Maria Brit Espinoza i departementet i går ettermiddag.