I en knallhard rapport som legges frem tirsdag ettermiddag kritiserer Riksrevisjonen Jernbaneverkets arbeid med vedlikehold på jernbanen, punkt for punkt.
Riksrevisjonen har undersøkt Jernbaneverkets innsats fra 2006 til og med desember 2015.
Dette er hovedanklagene mot Jernbaneverket og ledelsen her:
- Det er feil at de store summene som gjennom flere år nå er bevilget til vedlikehold på jernbanen har gitt bedre punktlighet og bedre «oppetid».
- Riksrevisjonen er svært lite imponert av effekten av de store pengesummene.
- Til tross for at svært mange forsinkelser skyldes feil på signalanlegg har Jernbaneverket IKKE prioritert vedlikehold av disse anleggene i perioden 2006-2014.
- Jernbaneverket (JBV) klarer heller ikke måle effekten av vedlikeholdsarbeidet, noe som gjør at Stortinget får feil informasjon om tilstanden på jernbanen.
- Vedlikeholdsarbeidet er preget av nødhjelp, arbeid der behovene er mest akutte.
- JBV mangler en langsiktig plan for vedlikehold.
- De lokale banesjefene har god kunnskap om tilstanden på sin strekning. Men når de hver for seg lager ulike type planer, og rapporterer på forskjellige måter oppover i systemet, får ikke ledelsen oversikten.
- Ledelsen i JBV har i liten grad evnet å få til en forbedringskultur og sørget for bedre kvalitet på rapporteringen. Ledelsen har heller ikke tatt fatt i rapportene de selv har fått laget, rapporter som har presentert konkrete tiltak for forbedringer.
- Når det gjelder dokumentasjon av arbeidet som utføres preges Jernbaneverkets kultur av manglende nøyaktighet.
Rammer den nye sjefen for Jernbanedirektoratet hardt
Den sterke kritikken rammer jernbanedirektør Elisabeth Enger, som fra nyttår overtar som sjef for det nye Jernbanedirektoratet.
Den rammer også Samferdselsdepartentet, som ifølge Riksrevisjonen ikke har fulgt opp JBV godt nok.
Det sto dårligere til i 2014 enn i 2006
Riksrevisjonen konstaterer at regulariteten for jernbanen har gått feil vei i årene 2006-2011. Fra 2011 har utviklingen vært positiv, men nivået var likevel lavere i 2014 enn i 2006. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at resultatene ikke er bedret totalt i perioden, gitt økningen i bevilgningene til vedlikehold.
Mangler kompetanse på signalanlegg
«Signalfeil» utgjør en stor andel av forsinkelsene på jernbanen. Men Riksrevisjonen er på ingen måte imponert over JBV arbeid og kompetanse her.
Det er kjent at signalanlegget er gammelt og står for mye av feilene.
Likevel utgjør forbruket til vedlikehold av signalanlegg kun 20 prosent av det totale vedlikeholdsforbruket i 2014.
Revisjonen konstaterer en mangel på kompetanse på signalanlegg, noe som kan føre til at planlagt vedlikeholdsarbeid ikke blir gjort.
JBV opplyser at fornyelser i signalanlegget ikke har vært prioritert i årene 2006 fordi man venter på det nye signalsystemet ERTMS,
Revisjonens undersøkelse viser at JBVs feilstatistikk ikke er pålitelig.
Så mange signalfeil tror du jernbanen rammes av – hver dag
Har fått milliarder – effekten er uklar
JBV har i perioden 2006-2014 fått store summer til vedlikehold. JBVs forbruk til vedlikehold har hatt en realvekst på nærmere 110 prosent.
Men:
«På grunn av usikkerhet i beregningene av vedlikeholdsetterslep og manglende produksjonsdata, både for internt og eksternt utført vedlikehold, er det uklart om realøkningen i vedlikeholdskostnadene har gitt en tilsvarende økning i utført vedlikehold,» skriver Riksrevisjonen.
Revisjonens egen undersøkelse og JBVs egen kundeundersøkelse indikerer at JBV i liten grad har forbedret oppfølgingen av vedlikeholdsarbeidet, heter det i tirsdagens rapport.
Slik rammer kritikken ledelsen i Jernbaneverket og departementet
JBVs øverste ledelse har ikke prioritert nødvendige tiltak for å skaffe seg bedre informasjon om vedlikeholdsarbeidet. Ledelsen har heller ikke etablert en god nok forbedringskultur i organisasjonen. Også oppfølgingen fra Samferdselsdepartementet har vært mangelfull.
Riksrevisjonen skriver at departementet i mange år har etterlyst måling av effekten av JBVs arbeid.
JBV har hevdet at de har et system som måler produktivitet, og at de sammenligner seg med andre lands styring av samme type arbeid. Dette budskapet er gitt videre til Stortinget.
Men Riksrevisjonen konstaterer at informasjonen som er gitt Stortinget holder svært lav kvalitet, på grunn av svakhetene som er påpekt om denne informasjonen.
Bruker ikke egne data godt nok for å få oversikt over feil
En spesifikk svakhet er alt for dårlig kobling mellom systemet som registrerer forsinkelser og innstillinger, og systemet som registrerer de faktiske feilene. Det fører til at man vanskelig kan vurdere konsekvensene av feil på infrastrukturen, og ikke prioriterer de riktige vedlikeholdsoppgavene, skriver Riksrevisjonen.
Lav kvalitet på rapportering gjør at rapportene i liten grad kan brukes til å sammenligne arbeid som er utført over tid, i egen regi eller av eksterne leverandører.
Revisjonen er også lite imponert over sammenligninger med andre land, som JBV hevder å gjøre.
Kunnskapen finnes i Jernbaneverket, men…
Det er ikke slik at kunnskapen ikke finnes. De lokale banesjefene har ifølge Riksrevisjonen god kjennskap til tilstanden. Men dette når ikke frem til ledelsen, og dermed får man ikke oversikt over vedlikeholdsbehovet.
Dermed konkluderer revisjonen:
- Mer penger har i liten grad ført til at målene for driftsstabilitet er nådd. En viktig forklaring er at JBVs ledelse ikke har sørget for nødvendige styringsverktøy.
- JBVs egen dokumentasjon av tilstanden på norsk jernbane er ufullstendig.
- Dette må ordnes gjennom det nye infrastrukturforetaket, altså JBV i ny utgave, konstaterer Riksrevisjonen.
Slik svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på kritikken
I sitt svar til Riksrevisjonen skylder samferdselsministeren nettopp på etterslepet i fornyelsen av jernbanens infrastruktur. Ketil Solvik-Olsen sier at det først i 2015 ble prioritert nok midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet.
Økte bevilgninger til vedlikehold av jernbanenettet har ført til at punktlighetsmålene stort sett har blitt oppnådd i årene 2012–2015, og Jernbaneverket nådde oppetidsmålet for første gang i 2015, sier han.
Han bekrefter at vedlikeholdsstrategien er dreid mot kortsiktige prioriteringer for å håndtere de mest akutte behovene. Og forklarer dette med at «aktivitetsnivået for vedlikeholdsarbeidet ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstanden i infrastrukturen og nivået på driftsstabiliteten i togtrafikken.»
Solvik-Olsen påpeker at i tillegg til økte rammer har Jernbaneverket siste år fått fullmakter til å kunne planlegge mer langsiktig og strategisk innen vedlikeholdet. Jernbaneverket har nå en mer langsiktig tilnærming til vedlikeholdsarbeidet.
Statsråden framhever likevel at Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er grunn til å vurdere nærmere hvordan planlagte arbeider (vedlikehold og investeringer) blir behandlet, herunder om, og eventuelt når, det bør stilles krav til hvor lang tid i forkant arbeidene blir meldt inn.
- Jernbaneverket, Veivesenet, Kystverket og Avinor la nylig frem et forslag til ny Nasjonal transportplan for Norge. Her var ambisjonene for jernbanen store.
Motorveier – ekspressveier sykkel – jernbane – her er alt om nasjonal transportplan
No comments:
Post a Comment