Det var NRK som først meldte dette fredag.
Til Aftenposten bekrefter Oslo tingrett at de har mottatt en begjæring om lukkede dører for en mindre del av hovedforhandlingen og befaringen på Ila fengsel- og forvaringsanstalt.
- Staten har synspunkter på spørsmålet om delvis lukkede dører. Det er fremmet overfor retten og partenes argumentasjon rundt dette vil fremkomme av rettens besluttning som vi være offentlig, sier Marius Emberland, prosessfullmektig hos Regjeringsadvokaten som fører saken på vegne av staten til Aftenposten.
Spørsmålet er ennå ikke behandlet av Oslo tingrett.
- Vi vil overfor retten argumentere for åpne dører. Ingen grunn for lukket rett utover rene sikkerhetshensyn i relasjon til forhold i fengselet, sier Øystein Storrvik, prosessfullmektig for Anders Behring Breivik. til Aftenposten.
Ifølge Norsk Redaktørforening har 37 medier, derav 17 utenlandske, søkt om akkreditering for over 100 medarbeidere for å kunne dekke rettssaken som varer i fire dager.
Setter retten i en gymsal 15. mars
Har systemet gått for langt i behandlingen av Behring Breivik når han har sittet i isolasjon i 4,5 år? Eller klarer Norge helt fint å følge sine menneskerettighetsforpliktelser også i møte med massedrapsmannen og terroristen?
Disse spørsmålene blir sentrale når Helen Andenæs Sekulic, dommer i Oslo tingrett, setter retten i gymsalen i Telemark fengsel, Skien avdeling tirsdag 15. mars.
Terroristen har gått rettens vei for å få slått fast om behandlingen han får er brudd på hans rettigheter som menneske.
Tre år og ni måneder etter han gikk ut av sal 250 og ble ført ned i kjelleren i Oslo tinghus, er Behring Breivik tilbake i rettsapparatet som i august 2012 dømte ham til lovens aller strengeste straff på 21 års forvaring.
Fire dager er satt av til å behandle det sivile søksmålet 37-åringen har reist mot justis- og beredskapsdepartementet.
Mener isolasjonen bryter med menneskerettighetene
Terroristen mener isolasjonen bryter med de to artiklene 3 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Den første slår fast at ingen må bli utsatt for “tortur” eller “umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff”.
Den andre slår fast at enhver ha rett til privatliv og familieliv .
En konvensjon om beskyttelse av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter.
Vedtatt av Europarådet 4. november 1950. Trådte i kraft for Norges del 3. september 1953.
Bygger i store trekk på FNs menneskerettighetserklæring fra 1948.
Ble inkorporert i norsk lov i 1999 som også gir denne blant flere andre konvensjoner forrang over annen norsk lovgivning.
Håndheves av Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.
Artikkel 3: Forbud mot tortur.
Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv.
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Kilde: Store Norske leksikon og Lovdata
Staten mener på sin side at soningsforholdene han har hatt og har ligger godt innenfor de retningslinjer som er trukket opp i rettspraksis i EMK.
Vil være til stede under hele hovedforhandlingen
15. mars trer terroristen igjen frem i offentligheten i gymsalen i fengselet i Skien, sittende foran tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic.
Behring Breivik vil være til stede under hele hovedforhandlingen og avgi forklaring. Blant vitnene som skal kalles inn er psykiater Randi Rosenquist, som tidligere har vurdert hans psykiske tilstand.
Hun har skrevet rapporter og gjennomført flere samtaler med Breivik. I retten i 2012 sa hun at Breivik “dannet sin visjon på en livsløgn, ikke en psykose”.
I tillegg vil personer som jobber ved Ila og i Skien fengsel bli ført som vitner.
Staten: Ligger godt innenfor
Marius Emberland, prosessfullmektig hos Regjeringsadvokaten, fører saken på vegne av staten ved Justis- og beredskapsdepartementet.
- Hovedpoenget fra statens side er at soningsforholdene han har hatt og har, etter statens vurdering, ligger godt innenfor de retningslinjer som er trukket opp i rettspraksis både hva gjelder EMK artikkel 3 og 8, sier han.
Han sier det er en forutsetning for hans klient, i dette tilfellet i praksis Kriminalomsorgen, at de holder seg innenfor de menneskerettslige rammene.
- Det har man etter vårt syn klart gjort hele tiden i denne saken, sier han.
Hvem staten vil føre som vitner, er så langt ikke kjent.
No comments:
Post a Comment