Listhaug-beating Jensen measurement – Aftenposten

Listhaugs popularitet har økt kraftig etter overgangen fra landbruksminister til innvandrings- og integreringsminister, viser målingen Ipsos MMI har utført for Dagbladet. I juni i fjor svarte kun 21 prosent at hun gjorde en god jobb.

I den ferske målingen svarer 28 prosent at de synes Listhaug gjør en dårlig jobb, mens 33 prosent lander på middels. De øvrige 8 prosentene svarer «vet ikke».

Foran partilederen

Med 31 prosent som svarer at innvandringsministeren gjør en god jobb, plasserer hun seg klart foran finansminister og Frp-leder Siv Jensen (Frp) og helseminister Bent Høie (H). De får henholdsvis 26 og 24 prosent på samme spørsmål.

Jensen mindre mislikt

Samtidig får Jensen og Høie lavere tall blant dem som mener de gjør en dårlig jobb. Henholdsvis 24 og 15 prosent er skuffet over finansministerens og helseministerens innsats.

Gullstol og frykt

Sylvi Listhaug ble innvandrings- og inkluderingsminister 16. desember 2015. Etter bare noen uker i sin nye statsrådpost var hun på alles lepper, etter lanseringen av ordet «godhetstyranni» og uttalelsen om at «flyktninger ikke kan bli båret på gullstol inn i Norge».

Regjeringens forslag om asylinnstramninger, basert på et politisk forlik i Stortinget, har provosert Listhaugs meningsmotstandere ytterligere. Frp har selv kalt det «Europas strengeste asylpolitikk».

Rett før nyttår la Listhaug frem 40 forslag til endringer av innvandringspolitikken:

• I romjulen la innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fram et høringsforslag om innstrammingen av asylpolitikken i Norge.
• Forslaget er på 150 sider og inneholder 18 forslag som foreslår 40 større og mindre endringer av lover og forskrifter.
• Regjeringen foreslår å begrense visumfriheten for asylsøkere. Det innebærer at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge, kan bortvises fra grensen.
• Det foreslås en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi midlertidig oppholdstillatelse uten å ta endelig stilling til beskyttelsesbehovet.
• Den midlertidige oppholdstillatelsen gir ikke rett til permanent opphold, og gir heller ikke grunnlag for

familieinnvandring.

Det foreslås at grunnlaget for permanent opphold bortfaller dersom behovet for beskyttelse bortfaller innenfor en periode på fem år.

Regjeringen vil gjeninnføre skillet mellom personer som har krav på opphold etter FNs flyktningkonvensjon, og dem som har krav på vern mot retur til hjemlandet etter det menneskerettslige returforbudet.

Enslige mindreårige asylsøkere skal gis beskyttelse fram til fylte 18 år. Det skal da foretas en ny ordinær vurdering, som avgjør om utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold i Norge på annet grunnlag.

Regjeringen foreslår å endre utlendingslovens slik at utlendinger som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad etter loven, og som ikke er gitt utreisefrist, kan utvises.

Det foreslås krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. I tillegg foreslås det at søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom utlendingen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i det landet familien samlet sett har sterkere tilknytning til.

For at en asylsøker skal få rett til permanent oppholdstillatelse i Norge, må utlendingen avlegge avsluttende prøver i Samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår, samt en avsluttende prøve i norsk, som viser at vedkommende behersker et minimum av norsk muntlig.

Departementet ønsker å endre introduksjonsloven slik at også personer mellom 55 og 67 år må gjennomgå opplæring i norsk og samfunnsfag.

Asylsøknader skal kunne avslås hvis det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Dette vil blant annet gjelde ved manglende bidrag til avklaring av egen identitet.

Regjeringen foreslår at klagefristen reduseres fra tre uker til en uke i saker der Utlendingsdirektoratet (UDI) anser det som åpenbart at en asylsøker ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller vern mot retur.

Regjeringen foreslår også å gjøre visse endringer i reglene om rettshjelp i utlendingssaker, og foreslår å fjerne retten til fritt rettsråd i avvisningssaker etter utlendingsloven.

Kilde: NTB

Dagblad-målingen samsvarer med en undersøkelse VG fikk utført tidligere i måneden. Da svarte 36 prosent at de har enten «høy» eller «svært høy» tillit til Listhaug, en økning på 13 prosentpoeng fra tiden som landbruksminister.