Retirement is becoming less dangerous for businesses – Aftenposten

Vi er vei ut i et tariffoppgjør hvor spørsmålet om tjenestepensjon i privat sektor blir et hovedspørsmål – som i verste fall kan utløse streik eller lockout.

Pensjon er viktig, men vanskelig – og dyrt. Vi vil likevel advare dem på begge sider som allerede nå synes å grave seg ned i skyttergravene.

Vi vil advare dem på begge sider som allerede nå synes å grave seg ned i skyttergravene.

SAKEN ER BLITT ekstra pikant fordi det nå er tydelig for all verden at LO ikke står samlet i denne saken. På møtet i LOs representantskap tirsdag forkastet flertallet et kompromissforslag som LO-leder Gerd Kristiansen la hele sin prestisje bak.

Dermed er situasjonen nå uoversiktlig – og det er tvil om hvem som har styringen.

Benkeforslaget fra Handel og Kontor som LOs representantskap vedtok, understreker at bedriftspensjoner – tjenestepensjoner – bør utformes som “brede, kollektive ordninger”.

Vedtaket var særlig rettet mot Fellesforbundet, som i samsvar med innarbeidet praksis forhandler først ved forbundsvise oppgjør. Her legges malen også for andre tariffområder.

Det har bredt seg en dyp frykt i noen LO-forbund for at Fellesforbundet i realiteten alt hadde gitt opp kravet om at arbeidstagerne skal få rett til å forhandle om utformingen og forvaltningen av tjenestepensjonsordningene. En utredning forbundet har bestilt, skisserer et system med individuelle pensjonskonti løsrevet fra tariffavtalene.

DIREKTØR STEIN LIER-HANSEN i arbeidsgiverorganisasjonen Norges Industri sier at medlemsbedriftene vil ta en streik snarere enn å gjøre tjenestepensjon til en del av tariffavtalene.

Lenge var dette et opplagt standpunkt.

Mange bedrifter har opplevd – som kommunene – hvor uforutsigbart og dyrt det kan bli å gi ansatte en fastsatt pensjonsytelse uavhengig av mange forhold som bedriften ikke har kontroll på. Blir avkastningen av de oppsparte pensjonsmidlene i slike ordninger lav, må bedriftene dekke mankoen. Det kan knekke en bedrift.

Men et godt stykke på vei er dette i ferd med å bli historie. Ytelsespensjoner er på rask vei ut, og tjenestepensjoner er nå i stadig større grader innskuddspensjoner. Her betaler arbeidsgiver en fastsatt prosent av lønnen i pensjonspremie – med mye mindre risiko for overraskelser.

Krav om høyere pensjon kan da dessuten lettere møtes med at motstykket må være lavere lønnstillegg. Rammen for lønnsoppgjørene får et nytt og strengere innhold. Her må også kostnadene ved andre krav, som pensjonsrett fra første dag og første krone, regnes inn.

ETTER VEDTAKET i LOs representantskap må Fellesforbundet legge en ny strategi før tariffoppgjøret tar til for alvor.

Men det er også grunn for arbeidsgiverne å tenke seg om. Overgangen til innskuddspensjon har redusert den økonomiske usikkerheten om kostnaden for pensjonene for bedriftene betydelig. Motstykket er at de ansatte stilles overfor en økt usikkerhet når det gjelder hva størrelsen på pensjonen til slutt blir.

Overgangen til innskuddspensjon har redusert den økonomiske usikkerheten for bedriftene betydelig.

Det er derfor overraskende hvis arbeidsgiverne fortsetter å stå like hardt som før på at bedriftene må kunne endre pensjonsordningen på egen hånd, uten forhandlinger og streikerett.

Lier-Hansen viser til at det samlede pensjonssystemet, herunder i offentlig sektor, er for dyrt. Men da må problemet angripes der hvor det finnes. Kanskje burde tariffesting av privat tjenestepensjon gjøres betinget av at også pensjonene i stat og kommune legges om i retning av innskuddspensjon?

Kan et splittet LO, med en svekket leder, greie å levere noe slikt?