Parliament – 150 years in our own house – Aftenposten

- Når vi feirer bygningen, feirer vi også det som foregår der, sier stortingspresident Olemic Thommessen til NTB.

En offisiell markering i stortingssalen blir startskuddet for jubileet, med både representanter og andre inviterte til stede.

- Det blir et festmøte, opplyser Thommessen, som forteller at fiolinisten Ragnhild Hemsing skal spille stykker av Edvard Grieg, og skuespiller Kim Haugen skal framføre prologen som Henrik Ibsen skrev i forbindelse med grunnstensnedleggelsen i 1861. Markeringen overføres på TV.

Torsdag lanseres også en praktbok om stortingsbygget, skrevet av arkitekt Peter Butenschøn. Utover våren er det lagt opp til et program med både utstillinger, seminarer og byvandringer, og 9. mai blir skoleklasser invitert til en egen fest og det holdes åpent hus.

- Viktig symbol

Thommessen påpeker at det ikke er noe stort og kostbart jubileum, men syns det er fint om bygget får økt oppmerksomhet og håper flere tar seg tid til en omvisning i løpet av året.

- Stortingsbygningen er jo et viktig symbol for folkestyret. Den har rommet de viktigste begivenhetene når det gjelder å utvikle det moderne demokratiet, sier han til NTB.

Han tror folk flest ser bygget for seg når de tenker på det norske demokratiet.

Stortingspresidenten mener oppslutningen om grunnlovsjubileet forteller at dette er noe folk forholder seg til og føler seg som en del av.

Hjemløse i Christiania

Det første stortingsmøtet på Løvebakken ble holdt 5. mars 1866. Fire og et halvt år tidligere ble grunnstenen lagt under en høytidelig seremoni, der bygningens omriss var markert med flagg, vimpler og blomster.

Inntil da hadde stortingsrepresentantene møttes i Christiania Kathedralskole og i den nye festsalen, nå Gamle Festsal, i Universitetet i Karl Johans gate. Etter at en rad ulike tomter var forkastet, så vel som flere arkitekters forslag til nytt bygg, endte man opp med den særegne teglsteinsbygningen tegnet av den unge og uerfarne svenske arkitekten Emil Victor Langlet.

Etter andre verdenskrig ble det bestemt å utvide og bygge om Stortinget. Den norske arkitekten Nils Holter, som også tegnet Kringkastingshuset på Marienlyst, fikk oppdraget. En ny fløy i funkisstil ble lagt ut mot Akersgata og den kjente vandrehallen fikk plass over det gamle gårdsrommet.

I dag har Stortinget tatt i bruk også byggene som ligger i kvartalene rundt for å få plass til kontorer, høringssaler og møterom. Komplekset er bundet sammen av underjordiske korridorer og katakomber. (©NTB)