Inspector: – Scandinavian Star fire pounded the crew – Aftenposten

- Hvis norsk politi hadde snakket med oss, og undersøkt saken nærmere, burde saken vært oppklart i 1990, sier Flemming Thue Jensen til TV 2.

Den tidligere danske sjøfartsinspektøren har nå latt seg intervjue om brannene om bord på «Scandinavian Star» av TV-kanalen og den danske avisen Politiken.

Ferja Scandinavian Star ble satt inn på ruten Oslo – Frederikshavn fredag 6. april 1990. På den første turen brøt det ut brann. 159 personer omkom, de fleste var nordmenn.

Brannen startet trolig ved 2-tiden natt til lørdag 7. april. De første meldingene gikk ut på at alle var reddet. Noen timer senere ble det klart at et stort antall mennesker ikke hadde kommet seg ut. Skipet ble trukket til Lysekil i Sverige, der de omkomne ble hentet ut og identifisert.

Det ble funnet flere mangler ved redningsutstyret om bord. Den norske kapteinen og to danske redere ble stilt for retten og dømt til korte straffer.

En dansk lastebilsjåfør som omkom i brannen, ble utpekt som skyldig i brannstiftelse.

I ettertid er det kommet fram nye opplysninger, og Støttegruppen for overlevende og pårørende har krevd ny etterforskning. Undersøkelser viser at det var flere branner som startet på flere forskjellige steder i skipet, og på forskjellige tidspunkter.

I februar 2016 uttaler den tidligere sjøfartsinspektøren Flemming Thue Jensen til TV 2 at det var to av mannskapsmedlemmene som sto bak brannen. Også tidligere er det kommet påstander om dette.

Brannkatastrofen kostet 159 menneskeliv, hvorav 136 av dem som omkom var norske.

Brannen skjedde natt til 7. april 1990 da «Scandinavian Star» var på vei fra Oslo til Fredrikshavn.

Peker på mannskapet

Til TV 2 hevder han at det var to fra mannskapet tente på ferja. 

- Det gjorde to fra mannskapet. I tillegg: En av karene stod bak en annen grov sabotasje om bord på skipet. En meget grov sabotasje. Jeg vil ikke gå i detaljer, ettersom jeg da identifiserer vedkommende. Jeg vil ikke navngi personen. Det må politiet i Norge gjøre. Ikke meg, sier Jensen til TV 2.

Til Politiken sier han at brannstifterne må ha hatt inngående kjennskap til passasjerskipet og hvordan en brann utvikler seg.

Jensen ble sendt sammen med en kollega som offisielle representanter fra den danske Søfartstyrelsen, som tilsvarer det norske Sjøfartsdirektoratet. De gikk om bord på den utbrente båten like etter at den ble slept til kai i Lysekil i Sverige. Der skulle de observere mest mulig mens åstedet ennå var ferskt, mens likene fortsatt ikke var hentet ut fra ferja.  

- Det måtte være en bevisst og planlagt handling. Det var ikke en eller annen tulling som hadde gått forbi og kastet fra seg en brennende fyrstikk, sier Thue Jensen til den danske avisen.

-Hovedmannen død

Gisle Weddegjerde, som er sjøteknisk sakkyndig i «Stiftelsen Etterforskningen av Mordbrannen på «Scandinavian Star», sier at den hovedmistenkte døde for halvannet år få uker etter at etterforskningen var besluttet gjenopptatt, mens den andre er bosatt i USA:

-Stortinget opphevet foreldesesfristen etter «Scandinavian Star»-brannen 30. mars i fjor. Dette var én uke før det ville ha vært for sent å straffeforfølge de ansvarlige, sier Weddegjerde til Aftenposten.

Nye opplysninger

Han møtte Thune Jensen og den danske avisen Politikens journalist Lars Halskov i København onsdag i forrige uke:

-Jeg viste at det ville komme nye opplysninger om brannen, men ikke at de skulle være så konkrete , sier Weddegjerde.

Weddegjerde mener også at det manglet 125.000 liter diesel på tankene om bord etter brannen. Forklaringen hans er at dette ved sabotasje ble brukt til å mate flammene det tok 36 timer å få slukket.

«Stiftelsen Etterforskningen av Mordbrannen på «Scandinavian Star» mener motivet bak brannen var forsikringssvindel:

-Forsikringssummen var fire-fem ganger høyere enn skipets verdi, sier Gisle Weddegjerde.

Beskriver sabotasje

Thue Jensen beskriver til Politiken at madrassbunner av jern forhindret en av branndørene på skipet i å lukke seg. Dette gjorde det enklere for hovedbrannen å spre seg.

Han hevder også at brannen fikk tilført oksygen fordi en egen, spesiell kloss, som tilhørte skipet, hadde blitt brukt til å holde en skyvedør ut mot bildekket åpen.

Den danske sjøfartsinspektøren hevder også at den offisielle forklaringen til det norske politiet er feil, der det hevdes at den tredje brannen på skipet var en oppblussing av brannen som startet nærmere 12 timer tidligere. Thue Jensen mener også denne brannen var påsatt.

Ifølge han ble det utført en sabotasje på et hydraulikkrør, som hadde blitt brutt opp slik at det skulle lekke dieselolje. Under rørbruddet skal det ifølge han ha blitt stilt opp madrasser.

Kritiserer norsk politi

På dette tidspunktet skal alle de overlevende ha blitt evakuert fra skipet, og det var kun noen medlemmer av skipets besetning og brannmannskap om bord på båten.

- Norsk politi har gått blindt etter antagelsen om at en av passasjerene startet brannene. De har ikke fulgt sporene som peker mot at en eller flere av skipets besetning kan være brannstifterne. Om de hadde gjort det hadde de sett bevisene rett foran føttene sine, sier Flemming Thue Jensen til Politiken.

Han sier at han først nå forteller om dette fordi han inntil et halvt år tilbake var en av sjefene i Søfartsstyrelsen.

Da han forklarte seg for sjø- og handelsretten fire dager etter brannen, fortalte han ikke noe om røret som var brutt opp. Til Politiken forteller han at ledelsen i Søfartstyrelsen kun ga han mandat til å fortelle om tiden opp til og under hovedbrannen. Dermed forklarte han bare om hva som skjedde i nærmere en og en halv time av den 38 timers lange brannen.

Han hevder også å ha gått til norsk politi to ganger, men at han aldri har blitt avhørt offisielt. 

Søndag formiddag skal Thue Jensen holde en pressekonferanse om saken i Oslo på advokat Sigurd Klomsæts kontor.

Ny granskning

Politimester Hans Sverre Sjøvold har besluttet at det skal åpnes ny gransking etter «Scandinavian Star»-brannen. Før jul besluttet Stortinget  at de vil ha en rapport i 2017 om hele saken.

Sorenskriver Frank K. Olsen (leder), advokat Elisabeth Roscher, orlogskaptein Frode Singstad, beredskapssjef Torstein Nielsen, fagdirektør Hildegunn Bjerke, tidligere stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, professor Tine Jensen og sjefingeniør Svein Erik Jacobsen.

Arnestedet var etter all sannsynlighet i korridorområdet i nærheten av en lugar, like ved inngangen til trappeløp 2 på styrbord side av dekk 3.

Det er overveiende sannsynlig at brannen oppsto etter bruk av åpen flamme.

Aftenposten lyktes ikke med å få en kommentar fra Oslo politidistrikt lørdag kveld.

Tre ble dømt

3. desember 1992 ble skipsreder Henrik Johansen og hans direktør Ole B. Hansen dømt til 40 dages fengsel, og den norske kapteinen Hugo Larsen til fengsel i 60 dager for brudd på reglene om skipets sikkerhet.

22. november 1993 avsa dansk Høyesterett dom der Henrik Johansen, Ole B. Hansen og Hugo Larsen alle ble dømt til seks måneders fengsel.

Ole B. Hansen stakk til utlandet og unngikk fengselsstraffen.

Dommen ble foreldet i 1998.

Kaptein Hugo Larsen var i mange år bodd i Torrevieja i Spania.

Historikk før brannen

Historikken omkring eierforhold og forsikringer like før brannen er:

• 30. mars 1990: Stena solgte «Scandinavian Star» til SeaEscape.
• 30. mars 1990: Niels-Erik Lund ble registrert som ansvarlig reder i Bahamas’ skipsregister.
• 30. mars 1990: Forsikringer ble tegnet av Niels Erik Lunds SeaEscape.
• 1. april 1990: «Scandinavian Star» begynte i ruten mellom Oslo og Frederikshavn.
• 7. april 1990: «Scandinavian Star» brant.