At least 680 refugee children do not get education they are entitled to – Aftenposten

- Her må vi få på plass en tavle, sier mottaksleder Åge Jordalen.

- Ja, det skal vi klare, svarer Børje Helander, rektor ved Landås skole.

De befinner seg på asylmottaket på Landås, i et rom fullt av senger. Neste mandag skal sengene være erstattet av stoler og pulter. Da starter undervisning for asylmottakets seks- og syvåringer. Fordi Landås skole er full fra før, må elevene ha skole på asylmottaket. Det har tatt litt tid å rigge i stand.

- Vi begynner om en uke. Så sant vi har fått på plass møblene da, sier Helander og legger til:

- Det har tatt mer tid enn vi håpet på. Vi jobber så fort vi kan, men mye må fikses.

Minst 680 uten opplæring

Så lenge det er forventet at de vil bli i Norge i minst tre måneder, har alle asylsøkerbarn i alderen 6 til 16 år rett på opplæring fra første dag i Norge. Dette var det tydelig at ikke alle kommune hadde fått med seg da den store strømmen av flyktninger nådde Norge i fjor høst.

I desember sendte Utdanningsdirektoratet (Udir) ut en spørreundersøkelse til alle kommuner med asylsøkerbarn i grunnskolealder. Ut fra den kan de konkludere med at minst 680 asylsøkerbarn ikke hadde fått noen opplæring til da.

Det er imidlertid grunn til å tro at tallet er langt høyere. I alt 170 kommuner har asylsøkerbarn i grunnskolepliktig alder. Bare 114 svarte på Udirs undersøkelse. I disse 114 kommunene er det også rundt 800 barn som det ikke er gjort rede for.

Uerfarne kommuner

Dag Johnsen, stabsdirektør i Udir, påpeker at undersøkelsen ble gjort i en tid med høyt press og stor tilstrømming av flyktninger. Derfor må Udir ta forbehold når det kommer til tallene.

- Her kan elever veldig raskt ha blitt flyttet rundt, men det er grunn til å tro at det er flere enn det vi kan dokumentere som ikke har fått undervisning, sier han til Bergens Tidende.

24 av kommunene i undersøkelsen hadde ikke gitt noen opplæring til asylsøkerbarn da de svarte.

Johnsen mener det er tydelig at mange kommuner ikke har vært klar over hva barna har rett på.

- Denne gangen var det mange nye kommuner som ikke har tatt imot flyktninger tidligere, som fikk asylmottak, sier han.

- At reglene sier barna har rett på undervisning fra dag én, er å ta kraftig i. Vi vet at disse skal gjennom kartlegging, helseundersøkelser og annet. Men utover det, har barna krav på undervisning umiddelbart.

Bare norskkurs

En av kommunene som aldri har hatt asylmottak før, er Ulvik. De hadde en gruppe asylsøkere fra midten av desember til slutten av januar. Noen var i skolepliktig alder.

Assisterende rådmann Reidar Meel sier det var svært kort tid til å få i stand et undervisningstilbud. Det de fikk til var et tilbud om norskopplæring, undervist av to pensjonerte lærere.

- Dette ble asylsøkerne tilbudt de siste to/tre ukene de var her. Det var jo et veldig kortsiktig prosjekt, men de kom like før jul. Hadde de vært her lenger, kunne vi utvidet, sier han.

Heller ikke Fjell kommune har hatt asylmottak tidligere. De hadde imidlertid et godt etablert introduksjonstilbud for innvandrere på både barne- og ungdomsskolen. Dette gjorde at de kunne tilby fullverdig undervisning nesten med en gang til asylsøkerne som kom til Ågotnes.

- Da vi fikk vite om asylmottaket bemannet vi litt opp, slik at vi var klare til det som måtte komme av flyktninger, og særlig barnefamilier, forteller skolesjef Wilhelm Anglevik i Fjell.

- Jobbet så raskt vi kunne

I Bergen kommune har det vært et stort arbeid å få barna på asylmottaket på Landås og på omsorgssentrene for enslige mindreårige ut på skoler. Koordinator for arbeidet, Ellen Margrethe Hansen, sier målet har vært å få alle inn i det allerede eksisterende systemet av innføringsklasser og nærskole.

Det har de nådd, med unntaket av 1. og 2.-klassingene som fortsatt venter på å få begynne på nærskolen på Landås. De andre barna er spredd på forskjellige skoler med innføringsklasser, blant annet Møhlenpris og Ny-Krohnborg.

- Vi tar høyde for å gi undervisning til 20 barn, men det er krevende. Vi vet ikke hvor mange de er og hvor lenge de blir, foreller rektor Børje Helander.

Totalt bor det 300 personer på asylmottaket på Landås. 90 av dem er barn.

Eller Margrethe Hansen forklarer at det er et stort arbeid.

- Vi skal ha kartlegging med hvert enkelt barn for å finne ut hvilket språk de snakker, og hvor mye skolebakgrunn de har fra før. Så skal vi finne plass i innføringsklasser og skaffe tospråklige lærere. Vi har virkelig jobbet så fort vi har kunnet, sier hun.

Undersøkelsen til Udir viser også at flere kommuner har manglet lærere og finansiering for å få i stand et skoletilbud. Stabssjef Johnsen i Udir peker på to løsninger de har kommet opp med: En lærerpool for skoler som trenger ekstra arbeidskraft, og en portal med gratis, digitalt undervisningsmateriale.

- Ikke bra, men forståelig

Resultatene fra kartleggingen er oversendt til Kunnskapsdepartementet. Statssekretær Birgitte Jordahl (H) er ikke fornøyd med at mange barn ikke har fått undervisning, men forstår hvorfor det har skjedd.

I oktober og november 2015 kom nesten 17.000 asylsøkere til Norge.

Alle barn i alderen 6-16 år, altså grunnskolepliktig alder, har rett på opplæring.

Omkring 4700 asylsøkerbarn i denne alderen bodde i Norge pr. 16. desember i fjor. Disse var bosatt i 170 kommuner.

30 prosent bodde på ordinært mottak, 20 prosent på akutt innkvarteringssted, 19 prosent på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, 14 prosent på omsorgssenter, 13 prosent på transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere og 5 prosent på transitt­mottak.

24 kommuner som har svart på undersøkelsen hadde ikke gitt opplæring til noen asyl­søkerbarn da de svarte.

- Kommunene har tradisjonelt vært veldig flinke til å få barn som søker asyl raskt i opplæring. Så kom det så mange asylsøkere en periode i høst at en del kommuner har slitt med å få barna raskt inn i skolen. Det er ikke bra, men det er forståelig at det skjer. Nesten en tredjedel av de 30.000 som kom til Norge i 2015 var barn, skriver hun i en e-post til BT.

Hun tror også kommuner med liten erfaring med det å ha asylmottak er noe av forklaringen på at mange barn ikke har fått gå på skole. Nå har imidlertid Utlendingsdirektoratet (UDI) sendt ut brev til alle akuttmottakene om at de selv må melde fra til kommunen dersom de har barn i skolepliktig alder på sitt mottak.

I disse dager sender Udir ut en ny spørreundersøkelse, for å se utviklingen. Jordahl regner med et bedre resultat denne gangen.

- En del av kommunene svarte i desember at de var i ferd med å sette i gang opplæringstilbud. Vi forventer derfor at situasjonen vil være bedre ved neste spørring i februar.