Saken oppdateres.
Det internasjonale pengefondet (IMF) skriver i sin landrapport for Norge at handlingsregelen for bruk av oljepenger bør justeres.
I landrapporten, som overleveres til finansminister Siv Jensen torsdag, skriver IMF at handlingsregelens nivå på oljepengebruken på fire prosent av Oljefondets verdi ikke lenger er hensiktsmessig (se faktaboks).
Årsaken er at Oljefondet har vokst mye raskere enn Norges verdiskapning.
Forstår økning i oljepengebruk
– En målsetting på linje med dagens overføring til budsjettet i prosent av Oljefondet vil være mer passende. Et slikt mål vil også være nærmere den sannsynlige avkastningen i det neste tiåret og bidra til å bevare Oljefondets kapital til å møte langsiktige aldersrelaterte kostnader, heter det i rapporten.
- Stortinget vedtok i 2001 den såkalte handlingsregelen.
- Den fastslår retningslinjer for hvordan den norske staten kan bruke inntektene den får fra oljevirksomheten – penger som er plassert i Oljefondet (Statens pensjonsfond utland).
- Hvert år overføres en sum fra fondet til statskassen til bruk over statsbudsjettet. Det er størrelsen på denne overføringen som er styrt av handlingsregelen, og den sier følgende:
- De årlige uttakene fra Oljefondet skal ikke overstige den årlige forventede realavkastningen fra Oljefondet, som er anslått til 4 prosent av Oljefondets verdi.
- Anslaget på 4 prosent realavkastning er imidlertid omstridt. Mange økonomer mener en grense på 3 prosent er mer tålelig for økonomien og i tråd hva som er realistisk fremtidig avkastning i dag.
IMF sier at de forstår at regjeringen har økt pengebruken i år, men påpeker at pengebruken ikke må forhindre nødvendig omstilling av økonomien.
Som en konsekvens av det anbefaler IMF at staten strammer inn på sin pengebruk så snart den økonomiske veksten tar seg opp igjen. IMF tror veksten i Norge vil begynne å ta seg opp igjen i valgåret 2017.
Ifølge revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen opp til en faktisk oljepengebruk på 215,9 milliarder kroner i år.
Preget av oljebremsen
I rapporten påpeker pengefondet at den kraftige nedgangen i oljeprisene og oljeinvesteringer har bremset veksten i norsk økonomi. IMF venter at norsk økonomi vil vokse omtrent like svakt som den gjorde i fjor, omtrent én prosent. Grovt oppsummerer IMF at veksten vil drives av offentlig sektor og fastlandseksport, mens privat innenlands etterspørsel vil utvikle seg svakt.
SMURT MED OLJEPENGER: Finansminister Siv Jensen holder revidert nasjonalbudsjett 2016 som hun presenterte i forrige uke. Det forteller om en stadig økende oljepengebruk.
Men neste år snur det. Fondet ser for seg at veksten tar seg opp i 2017, i takt med høyere oljepriser og at fallet i oljeinvesteringene avtar.
Bolig-risiko
IMF ser imidlertid flere risikofaktorer knyttet til utviklingen i norsk økonomi.
Blant annet trekker fondet frem risikoen for økonomien dersom boligprisene begynner å falle.
En skikkelig korreksjon i boligmarkedet, fremprovosert av ytterligere negative sjokk i olje- og gassbransjen, rentehevinger, eller et kraftig skifte i sentimentet, kan gjøre at konsumet bremser skikkelig opp.
Dersom konsumet, som utgjør omtrent halvparten av verdiskapningen i norsk økonomi, faller, vil det gi store ringvirkninger utover i økonomien, skriver IMF.
Etterlyser flere boliggrep
Boligmarkedet har så langt trosset oljebremsen med frisk vekst. For hele landet er boligprisene nå 5,8 prosent høyere enn for 12 måneder siden.
Den relativt krasse gjeldsoppbyggingen hos Ola og Kari Nordmann, hovedsakelig drevet av et høytemperert boligmarked, er sett på som en av de store risikoene for norsk økonomi.
Finansminister Siv Jensen lanserte på forsommeren i fjor en boligpakke med midlertidige grep som motgift for den bratte veksten. IMF anbefaler Jensen at disse tiltakene gjøres permanente.
Og de etterlyser flere grep:
«I lys av de strukturelle sårbarhetene, anbefaler fondet ytterligere tiltak for å redusere risikoen», heter det i rapporten.
No comments:
Post a Comment