Deloitte står bak den omfattende rapporten som tar for seg Telenor-ledelsens håndtering av Vimpelcom-saken.
Men rapporten er bare publisert på engelsk.
– Er ikke dette rimelig arrogant, utfordret Per Olaf Lundteigen da Deloittes leder Anne Helsingeng var i stortingshøringen fredag.
Lundteigen fortalte at han derfor så seg nødt til å bruke Googles oversettelsesprogram for å forstå rapporten, som ifølge ham har et advokatpreget og formelt språk.
Sp-politikeren var ikke fornøyd med unøyaktigheten i oversettelsesprogrammet, og viste kontrollkomiteen leseprøver på hvordan nett-tjenestens gjengivelse ikke er optimal.
Helsingeng svarte en frustrert Lundteigen med at oppdraget var å lage en rapport for Telenors konsernstyre, og at konsernspråket er engelsk.
Den ampre seansen var bare starten på en dag med høy temperatur og skarpe ordskifter i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget.
Telenor får sterk kritikk i Vimpelcom-rapport
En flau venstremann
Det er lenge siden det ble kjent at komiteens leder og nestleder, henholdsvis Martin Kolberg (Ap) og Michael Tetzschner ikke går spesielt godt sammen.
De to makter ikke å unngå at konflikten preger komiteens arbeid – også utad.
Representantene for SV, KrF og Venstre går kraftig i rette med Martin Kolberg (Ap) og Michael Tetzschner (H): Frykter krangel og spill kan ødelegge kontrollkomiteen
Venstres Abid Raja luftet sin frustrasjon på Twitter underveis i høringen.
Det kom etter at det kokte over mellom leder Kolberg og nestleder Tetzschner, da nestlederen minnet lederen om at hans taletid var ute.
– Jeg har ikke trodd at jeg har utfordret komiteens orden slik det er implisert fra ordstyreren, repliserte Kolberg, tydelig irritert.
Raja mener at dette og andre ordvekslinger mellom de to svekker komiteens renommé.
– Når jeg har møteledelsen, må jeg passe på tidsrammen. Om noen synes det er flaut, må gjerne tvitre om det, eller fortelle om det til noen de møter på bussen, svarer Tetzschner på kritikken.
Vet ikke om komiteen ble noe klokere
Om man kom nærmere svaret på de store spørsmålene, var det delte meninger om.
Etter at Telenors styreleder Gunn Wærsted var blitt grillet av Stortingets Kontroll og konstitusjonskomité, var hun usikker på om svarene hennes bidro til å belyse det komiteen skal passe på, nemlig hvordan næringsministeren følger opp eierskapet i Telenor.
– Det vet jeg ikke. Vi har prøvd å svare så åpent og ærlig. Det var ikke mange spørsmål rettet til eierskapsdialogen, det var det ikke, sier Værsted til Aftenposten.
En del av forklaringen kan ligge i at komiteleder Kolberg overfor NTB etter høringen roste Monica Mælands (H) håndtering av Vimpelcom-saken.
– Statsråden kommer veldig bra ut av høringen, og det har hun gjort hele tiden. Vi har aldri anført noe mot hennes handlemåte, sa Kolberg til NTB.
Telenor kjøpte seg inn i russiske Vimpelcom i 1998 for å ha et springbrett inn i tidligere sovjetrepublikker.
Daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas satt i Vimpelcoms styre fra 2010 til desember 2014. Han gikk av som Telenor-sjef i juni i år.
Telenor varslet 5. oktober i år at selskapet vil selge sin eierandel på 33 prosent i Vimpelcom.
Høsten 2014 ble det kjent at Vimpelcom etterforskes internasjonalt for store pengeoverføringer til et postkasseselskap som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova. Betalingene i 2006 og 2011 var oppgjør for telelisenser i Usbekistan.
Stortinget behandlet saken og konkluderte i mai 2015 med at det fortsatt er et åpent spørsmål om korrupsjon har skjedd i selskapet.
Tidligere konsernsjef Baksaas innrømmet mandag 2. november å ha holdt tilbake informasjon om Vimpelcom i Stortingets kontrollhøring 14. januar.
Torsdag 5. november opplyste Økokrim at Jo Lunder, tidligere konsernsjef i Vimpelcom (2011–2015) var blitt pågrepet, siktet for korrupsjon knyttet til Vimpelcom. Han løslates fra varetekt fem dager senere.
I februar inngikk Vimpelcom et forlik med amerikanske og nederlandske myndigheter. Selskapet betalte en bot på 6,8 milliarder kroner. Det plasserer saken som en av de største i historien.
Telenors styre hyret advokatfirmaet Deloitte til å gå gjennom Telenors håndtering av minoritetseierskapet i Vimpelcom. Rapporten kom i slutten av april, og peker på at lovbruddene skjedde i Vimpelcom, ikke Telenor. Men Telenor kritiseres for interne kjøreregler, og at konsernledelsen ikke ble informert om bekymringsmeldingene fra den anonyme varsleren.
Les om rapporten på godt norsk her: Telenor får sterk kritikk i Vimpelcom-rapport
Les også: Telenor forklarte seg for statsråden om Vimpelcom-saken i kveld
Pianisten føler seg beskutt
Tidligere styreleder i Telenor Svein Aaser innledet og avsluttet med sterkt følelsespregede innlegg.
Han minnet om sine 40 år i norsk næringsliv og gode kontakt med politikere, også som styreleder i Nasjonalmuseet og ski-VM i 2011.
Han sluttet med å si at kritikken han blir utsatt for, føles som at noen skyter på pianisten.
Han vitnet sammen med tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.
De to la stor vekt på at Telenor ikke er mistenkt for korrupsjon eller lovbrudd, og at hverken granskerne i Deloitte eller etterforskerne i USA og Nederland har funnet noe å anklage dem for.
Men de er enige med Deloitte om at varselet som kom fra en Telenor-ansatt som var utlånt til Vimpelcom i 2011, burde blitt kjent for konsernlederen og styret.
Varsleren ble i stedet sendt videre til Vimpelcoms daværende konsernsjef Jo Lunder. Han satte selskapets amerikanske advokater på saken, og de fant ikke noe mistenkelig.
Nå forklarer Lunder det med at korrupsjonen ble begått av utspekulerte kriminelle, som gjorde hva de kunne for å skjule lovbruddene.
Abid Raja har tidligere vært kritisk til Baksaas, og sa etter vitnesbyrdet at å tro på at han ikke visste noe om varselet, er som å tro på julenissen.
Ville blåse varsleren
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen spurte Lunder om hvem varsleren var. Lunder måtte tenke seg om og konferere med sin advokat, før han svarte nei.
Tetzschner kommenterte tørt at «det ikke ville være noe høydepunkt i komiteens ærerike virksomhet» om man hadde blåst varsleren.
På eget initiativ bidro Lunder litt til å svare på det som er komiteens oppgave, nemlig om næringsministeren kunne bidratt til å hindre korrupsjonen.
– Jeg tror dette var nesten umulig å avdekke gjennom normale prosesser, jeg kan ikke se hva departementet kunne bidratt med, sier han.
Viktig og nødvendig
Komitéleder Martin Kolberg mener at høringen var nødvendig og ga svar på viktige spørsmål. Ikke minst er det nå klart for ham at styremedlemmer i statsdominerte selskap kan varsle hovedeieren om selskapsinterne forhold av stor betydning.
Både han og Lundteigen mener det er helt nødvendig å innkalle selskapenes ledelse for å få solid bakgrunn for å stille statsråden spørsmål.
Michael Tetzschner på sin side mener at det beste som kom ut av høringen var at Deloittes rapport holder vann, og at det ikke nytter å bruke Vimpelcom-saken for å svekke statsråden.
Ber om ro for selskapet
Næringsminister Monica Mæland (H) sier hun mener det var riktig av Stortinget å holde ny høring i Vimpelcom-saken, men ber selskapet nå få ro.
Etter to runder med høringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Telenors håndtering av et varsel om mulig korrupsjon i teleselskapet Vimpelcom, oppfordret næringsministeren til at selskapet må få ro fremover, da hun stilte til høring fredag.
Hun understreket at ingen i Telenor, verken i styret, i konsernledelsen eller ansatte er siktet for korrupsjon.
Hvordan skjule 114 millioner dollar til en diktatordatter?
En av tidenes største bøter: Vimpelcom inngår forlik i korrupsjonssaken
No comments:
Post a Comment