– Jeg er godt fornøyd med at vi har kommet frem til en avtale. Den er innenfor frontfag, og viser at vi har ansvarlige og konstruktive fagforeninger i Norge. Dette bidra til å trygge norske arbeidsplasser. Det er også en god fordeling mellom hva som skal forhandles lokalt og sentralt. Ca. halvparten blir nå forhandlet lokalt. Dette bidrar til modernisering av Statens lønns- og forhandlingssystem, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Aftenposten.
De statstilsatte får en lønnsøkning på 2,4 prosent som i frontfaget.
Et partssammensatt utvalg skal se på endringer i forhandlingssystemet i staten innen 1. februar 2017.
Det blir ingen endringer i pensjonen, heter det i en pressemelding fra LO Stat.
– Dette har vært et svært tøft oppgjør, men vi kom i mål med et akseptabelt resultat for våre medlemmer, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.
– Vi er tilfreds med resultatet, sier Pål N. Arnesen, leder i YS Stat.
Like før midnatt sa partene i meglingen for de statsansatte seg villige til å fortsette på overtid. Riksmekler Nils Dalside ser ikke bort fra at solen har stått opp før vi fikk vite at de 5500 statsansatte ikke går ut i streik.
Politi, tollere, fengselsbetjenter, høyskolelærere, universitetsfolk og byråkrater truet med streik fra torsdag morgen.
Hovedkravet deres var at de skal kunne streike neste år, når de forhandler om endringer i pensjonsordningen.
Det kan høres komplisert ut, «å streike for å få streike».
Men for fagforeningsledere er det enkel logikk. Alle de fire store fagorganisasjonene i statlig sektor er enige om at pensjonsordningen må moderniseres. De har allerede begynt å forhandle med Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Men dersom man følger regjeringens tidsplan, skal forhandlingene være ferdige før neste års lønnsoppgjør. Da er det i praksis arbeidsgiveren som har siste ord, for i Norge kan man bare streike i forbindelse med lønnsoppgjør.
Hovedsammenslutningene varsler fredag at de i første fase vil ta ut 5.440 ansatte dersom partene ikke kommer til enighet.
LO Stat vil ta ut 3.191 medlemmer. Særlig blir Høyskolen i Oslo og Akershus, Utenriksdepartementet, samt Nav og skattekontorer i Oslo og Mo i Rana rammet.
Unio tar ut 1.969 medlemmer, de fleste fra politiet og i universitets- og høgskolesektoren.
YS tar ut 280 medlemmer i første uttak, de fleste administrativt ansatte i departementene, samt ansatte i Tolletaten og fengslene.
Snakker godt, men vanskelig tema
Klokken 21 sa Nils Dalseide til Aftenposten at det er vanskelig å peke på én spesielt vanskelig sak i meglingen. Han er ikke med på at pensjon er spesielt vanskelig, jobben hans er å skape enighet om helheten.
Stort sett snakker han med det som kalles engere utvalg, der to fra hver part møter. Så går delegasjonslederne tilbake til sine store delegasjoner for å forankre det de har snakket om.
Dårlig klima
Akkurat da forhandlingsfristen gikk ut ved midnatt 30. april, inngikk Akademikerne ny tariffavtale med staten. De organiserer jurister, økonomer, ingeniører, leger og andre med lang utdannelse.
Avtalen innebærer at de skal forhandle om fordeling av hele “sin” lønnsvekst lokalt, innenfor rammer som fastsettes i de sentrale forhandlingene.
På den måten slipper de å subsidiere lavlønnsprofiler og andre gode hensikter. Det har provosert de andre, særlig LO, kraftig. LO frykter at det til slutt blir fire tariffavtaler i staten, en for Akademikerne, en for LO, en for YS og en for Unio.
Onsdag kveld sa Dalseide at det kan bli alt mellom to og fire avtaler i fremtiden. Han ville ikke spekulere i hva som er mest sannsynlig.
Statens personaldirektør har i oppdrag å forhandle frem en løsning der så mye som mulig av lønnsveksten skjer ute i de enkelte virksomhetene. Særlig LO Stat er kraftig mot, de frykter at deres grupper vil tape.
Les også: Disse kan bli tatt ut i streik
No comments:
Post a Comment