I disse dager reforhandles Oslopakke 3, og i den forbindelse har Miljøpartiet de grønne gjentatte ganger sagt at planene om E18-utvidelse må avlyses. Det argumenteres med at veiprosjektet verken er lønnsomt eller miljøvennlig.
Men er det sant?
En liten del av en stor avtale: Oslopakke 3 er en avtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Formålet med avtalen er å legge felles planer for finansiering og utbygging av kollektivtrafikk og veier i Oslo og Akershus – en region som til sammen bosetter over en million mennesker.
Oslopakke 3 har bidratt til at Osloregionen har landets høyeste kollektivandel, landets mest fornøyde kollektivkunder og landets laveste bilandel. Nye E18 er en del av Oslopakke 3, og er ett av mange tiltak for å sikre en klimavennlig storbyregion i fremtiden.
E18 er miljøvennlig: Hver dag står busser, privatbiler og næringstransport i kø på E18. Dårlig veikapasitet gjør at bilene står i stampe og bidrar til store utslipp. Flere tusen mennesker plages av støy og forurensning fra veien, og dårlig fremkommelighet fører til store bussforsinkelser og tap for næringslivet.
Det kan virke som at venstresiden er allergiske mot ordet «vei», og at de er negative til ethvert tiltak som har med vei å gjøre. Men en vei er jo ikke bare et sted der miljøfiendtlige dieselbiler kan kjøre. En vei er også der bussene frakter passasjerer, der elbiler kjører, der sykebilene rykker ut, der varer transporteres, og der syklistene sykler. Tar man en nærmere titt på hva E18-planene innebærer, ser man at en utbygging vil gi oss en større vei med egne filer for kollektivtransport, trygge sykkelveier og tunnel for å redusere den lokale forurensningen.
Det merkelige med logikken til venstresiden er at de legger til grunn at det bilen er det eneste fremkomstmiddelet folk vil bruke. Vi tror ikke det stemmer. Vi tror at folk gjerne vil reise kollektivt hvis tilbudet blir bra nok. Men for å få til det, trenger vi en ny vei med egne kollektivfiler.
Det er nemlig ikke slik at veiutbygging er ensbetydende med mer bilisme. Mellom 2007 og 2014 bygget man både Operatunnelen, Lørentunnelen og flere andre lokale veiprosjekter. Likevel gikk trafikken gjennom bomringen i Oslo ned, og antall kollektivreisende økte med 40 prosent.
Det kan hende at disse tallene virker helt uforståelige for venstresiden. Men sannheten er at en ny vei ikke utelukker at flere reiser kollektivt, sykler og går.
Må veien være lønnsom? Venstresiden har hevdet at nye E18 ikke er lønnsom, og at «for hver krone vi bruker på E18 går vi flere titalls øre i minus». Men må veien være lønnsom for at skal bygges? Dersom vi kun skulle realisert prosjekter som på forhånd var å anse som samfunnsøkonomisk lønnsomme, kunne vi aldri bygget T-banen i Oslo eller Operatunnelen – prosjekter som de aller fleste er fornøyde med i dag.
En investering som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, kan fremdeles være positiv, fordi den muliggjør utbygging av nye boligområder, mer lokalt næringsliv og flere arbeidsplasser. Da vi bygget Operatunnelen, Festningstunnelen, Vålerengatunnelen og Lørentunnelen fikk Osloinnbyggerne både bedret luftkvalitet og bedre byutvikling. I fremtiden bør Asker og Bærum få samme mulighet.
Fremtidens storby trenger ny E18: Politikere i Oslo og Akershus har ikke bare som oppgave å styre regionen fra dag til dag og uke til uke. De har ansvar for å gjennomføre langsiktige tiltak som gjør at Oslo og Akershus er rustet til å takle befolkningsveksten. Det er derfor merkelig at partier som tilsynelatende er opptatt av miljøet, ikke vil utbedre en gammel og miljøfiendtlig vei for å gi mer plass til kollektivtrafikk og syklister.
Å ha som mål å fjerne all trafikk inn til Oslo, er naivt og komplett umulig. Uansett hvor mye Miljøpartiet de grønne misliker det, kommer folk til å flytte på seg. Også i fremtiden må det være mulig å bo i Akershus og jobbe i Oslo. Og det må være mulig å komme seg til skole og delta på fritidsaktiviteter – selv om det ikke er gåavstand. Spørsmålet blir derfor ikke om eller hvor mange mennesker som skal reise mellom Oslo og Akershus. Spørsmålet blir snarere hvordan de skal reise.
I dag er E18 en miljøbombe med høye utslipp og dårlig fremkommelighet. Veien strekker ikke til når vi skal få flest mulig til å velge sykkel eller kollektivtrafikk fordi sykkelveinettet er ikke trygt nok og kollektivtilbudet er ikke attraktivt nok. Og presset vil øke i takt med befolkningsveksten.
Fremtidsoptimisme: Å sette en stopper for nye E18 vitner om et lite fremtidsrettet syn på samfunnet. I stedet for å pensjonere bilen som fremkomstmiddel, har vi tro på teknologiutvikling i årene som kommer. Med incentiver og avgifter kan vi påvirke trafikkbildet og sikre at hele bilparken består av null- eller lavutslippskjøretøy om ikke alt for mange år. Vi kan legge til rette for miljøvennlig bilkjøring i fremtiden.
At venstresiden ikke deler den samme teknologioptimismen er i grunn ingen overraskelse, men det gjør at de havner på feil side av historien. Plutselig en dag er nye E18 fylt opp av elektriske busser som kjører av seg selv!
Miljøpartiets symbolpolitikk: Byrådet i Oslo har satt seg selv i en vanskelig situasjon. Det er ofte det som skjer når man starter forhandlinger med å stille et ultimatum. At man har lagt mye politisk prestisje i en sak, gjør ikke at man har mer rett eller fortjener å få gjennomslag.
Miljøpartiet de grønne vil nok aldri erkjenne at nye E18 er en nødvendig investering, både for befolkningen og miljøet. Men det viktigste må være at vi får en moderne og effektiv transportløsning. Dette vil være avgjørende for en by i vekst, og bidra til smartere fortetting i hele regionen de neste hundre årene.
Vi håper at de som deltar i reforhandlingene passer på at byrådet i Oslo ikke får sabotere en mer moderne transportløsning.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook.
No comments:
Post a Comment