Statsråden varsler i dette intervjuet med Stavanger Aftenblad en rekke tiltak som skal kunne forhindre at flere barn utsettes for det samme som Ida (17) under barnevernets omsorg.
- Du blir berørt når du leser Idas historie. Selv om jeg ikke kan gå inn i saken hennes, gjør det inntrykk når barn under barnevernets omsorg blir utsatt for det Ida har blitt utsatt for. Det skal ikke skje. Barn under barnevernets omsorg skal få en god og trygg omsorg og behandling. De skal gjøres i stand til å klare seg resten av livet.
Aftenbladet møter barnas minister på hennes kontor i regjeringskvartalet i Oslo én uke etter at reportasjen Glassjenta ble publisert. Historien om den traumatiserte jentas to år under barnevernets omsorg har opprørt lesere og fagfolk over hele landet.
Forrige lørdag trykket Aftenbladet den 64 sider lange reportasjen Glassjenta – om Idas (17) to høydramatiske år under barnevernets omsorg.
Da 15 år gamle Ida slet med traumer etter seksuelle overgrep, men gikk på skole, hadde familie og venner. Hun hadde hverken problemer med utagering eller kontakt med politiet.
De to årene under barnevernets omsorg var preget av flyttinger, selvskading, utageringer, sykehusopphold og massiv maktbruk fra barnevernet og politiet.
Både hjemkommunen Karmøy og Bufetat har bedt om å bli gransket av Fylkesmannen etter å ha blitt kjent med Aftenbladets kartlegging av Idas barnevernsliv.
- Jeg synes det er sterkt at Ida har valgt å dele denne historien med oss. Og jeg er glad for at Karmøy kommune og Bufetat skal få Fylkesmannen til å granske deres behandling av hennes sak. Granskingen må finne ut hvor det sviktet. Når den er ferdig, håper jeg vi kan dra lærdom av Idas sak på alle nivåer, sier Solveig Horne.
Hun ser ikke bort fra at Idas sak også kan bli et læringscase for regjeringens nye barnevoldsutvalg. Men det er opp til utvalget.
Akuttopphold skal ned
Ida ble flyttet syv ganger de første åtte månedene under barnevernets omsorg. Hun ventet tre og en halv måned på en akuttinstitusjon i Stavanger. Oppholdet var preget av selvskading, isolasjon, utagering og fysisk maktbruk fra personalets side – og var ifølge institusjonen skadelig for Ida.
- Det gjør inntrykk å høre at barn blir kasteballer i systemet. Det går ut over barnas trygghet.
Horne sier hun har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) beskjed om å få ned lengden på akuttplasseringene.
- Akuttoppholdene skal være korte. Og det er veldig viktig med en god utredning helt i starten, slik at barnet får den tilpassede hjelpen det trenger.
- Vi er ikke gode nok
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren får stadig tilbakemeldinger om barnevernsbarn som sendes langt unna sin hjemplass.
- Det er ressurskrevende for kommunen. Men ikke minst kan det være traumatisk for barna, som mister kontakten med sitt opprinnelige nærmiljø.
- Hva er galt når samfunnets mest utsatte barn sendes langt av gårde på denne måten?
- Det er vanskelig å si, og det vanskelig å forstå at det må være så store avstander.
Horne presiserer at for noen barn kan det være best å komme seg vekk fra hjemplassen. Andre har behov for å plasseres i en spesialisert institusjon som kanskje ikke finnes i hjemkommunen. Men Ida ble sendt til Indre Troms, 130 mil unna hjemkommunen Karmøy, fordi ingen andre institusjoner ville ha henne. Barnevernet ba om plassering nær hjemplassen.
- Barnevernet skal gjøre det de kan for å finne et fosterhjem eller en institusjon i nærheten av hjemplassen til barnet, aller helst et fosterhjem i barnets familie eller nettverk, ikke sende barnet av gårde så langt som i dette tilfellet. Vi er ikke gode nok til å finne rett institusjon eller fosterhjem i dag, sier Horne.
Kommunene skal velge plasser
Lørdag gikk forskere ut og kritiserte blant annet hvordan statlige Bufetat og Nasjonalt inntaksteam fordeler institusjonsplasser. I dag kartlegger staten barnets behov og tildeler en plass som kommunen må godta. Horne sier at en del andre hensyn enn barnets beste dessverre avgjør hvor barna havner. Dette kan være økonomiske hensyn. Eller hensyn til statens behov for bruke egne institusjonsplasser framfor private og ideelle.
- Vi jobber nå med en kvalitets- og strukturendring av barnevernet. Kommunene skal få større frihet til selv å velge institusjonsplass til barna. Vi er i ferd med å lage en tilbudsportal der kommunene får oversikt over hvilke institusjoner de kan velge imellom, sier Horne.
Hun vil også at kommunene, som kjenner barnet best, skal vurdere hva slags fosterhjem eller institusjon barnet har behov for. Flere forskere mener at nedbyggingen av barnevernsinstitusjoner til fordel for fosterhjem har gått for langt.
- Vi ser nå på balansen mellom fosterhjem og institusjoner. Jeg ser ikke bort fra at vi trenger flere institusjoner. Det viktigste er å finne det rette tilbudet til det enkelte barn, sier Horne.
Varsler satsing på psykisk helse
Forskere har i flere år levert regjeringen rapporter som viser at samarbeidet mellom barnevernet og ungdomspsykiatrien er for dårlig. Idas historie viser hvordan institusjonene og ungdomspsykiatrien sliter med å hjelpe ei traumatisert jente. Verken veiledning av personale eller behandling av Ida kommer på plass.
- På dette feltet svikter samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og barnevernet. Vi er nødt til å få til et bedre samarbeid, sier Horne.
- Sammen med helseministeren har vi bedt Bufdir og Helsedirektoratet sette i gang en felles satsing på bedre psykisk helse for barnevernsbarn. Som del av arbeidet er helseforetakene i samarbeid med Bufetat bedt om å etablere strukturer og rutiner som sikrer at barn i barneverninstitusjoner får nødvendig utredning og behandling, sier Horne
I Nord-Trøndelag pågår et forsøk med en akuttinstitusjon med fagpersoner fra både barnevern og ungdomspsykiatri. Horne erkjenner at barnevernets kompetanse på traumer ikke er god nok i dag.
- Vi vil vurdere om vi skal gå videre på prøveprosjektet i Nord-Trøndelag. Kanskje må vi få på plass flere institusjoner som dette, sier Horne.
- De må samarbeide
Håndjern, pepperspray, skjold, glattcelle. Politiet har utøvd massiv maktbruk overfor Ida når de har bistått barnevernet. En rød tråd er at barnevernet ikke har informert politiet om at Ida fra før er ei traumatisert jente.
- Det er utrolig viktig at politi og barnevern samarbeider. Barnevernet må informere politiet om enkeltsaker og om barns situasjon. Når politiet ikke får beskjed om at et barn er traumatisert, kan det ende opp med en situasjon som er enda mer traumatisk, ser Horne.
Lederen av Politiets spesialenhet har stilt spørsmål ved om rutinene for politiets maktbruk i barnevernssaker er gode nok. Ledelsen i Vest politidistrikt mener barnevernet ringer politiet for ofte. Opposisjonspolitikere på Stortinget reagerer på at ingen vet omfanget av politiets maktbruk mot mindreårige, og krever at det innføres rapporteringsplikt for politiet.
Hva vil Horne gjøre?
Vil drøfte politi og barnevern
- Forskerne har nylig sagt at lovverk og veiledere i stor grad er gode nok. Men vi har sett noen eksempler på at de ikke etterleves godt nok. Derfor ønsker jeg å heve kompetansen i barnevernet, slik at lover og veiledere etterleves. Den politiske ledelsen og barnevernslederne i hver kommune må påse at de ansatte i barnevernet har denne kunnskapen, sier Horne.
Hun tror politiet oftest kontaktes av barnevernet når det er fare for at barna skader seg selv eller andre. Det er krevende situasjoner.
- Selv om det ikke alltid går slik vi ønsker, tilsier erfaringene likevel at politi og barnevern samarbeider godt, mener Horne.
På spørsmål om hun vil ta kontakt med justisminister Anders Anundsen for å vurdere om pepperspraying og annen maktbruk mot barn bør reguleres og rapporteres, svarer hun:
- Jeg har en god dialog med justisministeren om saker som berører politiet og barnevernet, og vil drøfte disse spørsmålene med han, sier Horne.
- Vil du si noe til Ida?
- Jeg kan love Ida at vi skal følge dette opp videre. Vi skal gjøre det vi kan for at ikke andre barn og ungdommer skal oppleve det hun har opplevd, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.
No comments:
Post a Comment