OR leave the coalition cooperation – Aftenposten

SV-leder Audun Lysbakken talte i formiddag til partiets landsstyre.

Her varslet han at SV ikke lenger er en del av det rødgrønne samarbeidet ved stortingsvalget neste år.

- Vi kommer ikke til å gå til valg på en avtale med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men på en avtale med velgerne, var beskjeden fra Lysbakken i talen til landsstyret.

• Valgsamarbeidet mellom Ap, SV og Senterpartiet i 2005 ga de tre partiene 87 representanter og rent flertall på Stortinget.
• Det var første gang siden Einar Gerhardsen dannet samlingsregjeringen etter krigen at Arbeiderpartiet gikk til valg på å regjere sammen med andre.
• Dette var første gang Sp gikk i regjeringssamarbeid med partier til venstre for seg. Det var også første gang SV satt i regjering.
• Stoltenberg II-regjeringen fikk umiddelbart navnet den rødgrønne regjeringen. De satt i åtte år fra 17. oktober 2005 til 16. oktober 2013 og ble ledet av Jens Stoltenberg.
• Den rødgrønne regjeringen var Norges første flertallsregjering siden 1985. Den styrte på grunnlag av Soria Moria-erklæringene som ble forhandlet fram etter valgene i 2005 og 2009.
• Ved valget i 2009 mistet SV fire av sine 15 mandater på Stortinget, men beholdt sine fire statsråder i regjeringen. Sp holdt stillingen, mens Ap gikk fram.

Kilde: NTB

- I tre valg på rad har vi gått til valg på å sitte i regjering med to bestemte partier. SV har vært garantisten for en rødgrønn regjering. I det kommende valget skal vi gå til valg på noen soleklare politiske krav – og la regjeringsforpliktelsene komme i andre rekke, sa Lysbakken.

Angrep Ap, Sp, KrF og Venstre

Lysbakken angrep også Ap – og måten han mener SVs tidligere regjeringspartner har stilt seg skulder ved skulder med Regjeringens politikk, men angrepet Frps asylretorikk.

Lysbakken kom i tillegg med en sterk oppfordring til Venstre og KrF om å trekke seg fra regjeringssamarbeidet i protest mot asylpolitikken – og han viste særlig til det han omtalte som innvandringsminister Sylvi Listhaugs «hardkjør».

Han stilte spørsmål om hvordan hun skulle lykkes som integreringsminister «når hun stadig gir uttrykk for at hun er redd for dem hun skal integrere».

Han henvendte seg til Regjeringens støttepartier og spurte hvorfor de ikke trekker sin støtte.

- Dere har makt til å ta fra dem makten, sa Lysbakken.

Eilertsen: Sikkert en viss lettelse i Ap

Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen mener dagens avklaring fra SV-lederen egentlig ikke er veldig overraskende.

- SV trives godt i opposisjon. Dette er den eneste muligheten de har til å vokse seg større. Asylsaken gir SV en gylden mulighet til å markere avstand til Arbeiderpartiet, sier Eilertsen.

Hun mener SV-utspillet gir et nytt handlingsrom i sentrum i norsk politikk.

- Det er sikkert en viss lettelse i Arbeiderpartiet også i dag. I valgkampen i 2017 kommer Ap trolig til å si at de kan samarbeide med alle partier – også sentrum. Da vil vi få en reell vurdering av om Ap og KrF kan få til en eller annen form for samarbeid, om ikke nødvendigvis i regjering, sier Eilertsen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har foreløpig ikke besvart Aftenpostens henvendelse. En ordknapp Trygve Slagsvold Vedum i Sp sier til NRK at «SV får kjøre sine prosesser».

Hareide: SV stiller seg utenfor

Et spørsmål nå er om SVs valg om å stå utenfor gjør det mer sannsynlig at KrF kan la seg friste til et samarbeid med Arbeiderpartiet ved neste valg.

Foreløpig kommenterer KrF-leder Knut Arild Hareide situasjonen slik:

- Jeg registrerer at også når det gjelder regjeringsalternativer stiller SV seg nå på sidelinjen. Det er selvsagt deres fulle rett og deres valg. Den samme strategien har de fulgt også i møte med flyktningsituasjonen. KrF har valgt en annen tilnærming enn SV. SV står utenfor, og har gitt opp å påvirke den praktiske politikken i dagens situasjon, skriver Hareide i en tekstmelding til Aftenposten – og fortsetter:

- KrF går inn i forhandlinger og forlik for å utgjøre en forskjell. Slik fikk vi på plass en ordning for lengeværende asylbarn. Slik fikk vi lagt inn at hasteloven som ga grunnlag for regjeringens instruks om Storskog, kun gjelder i 2 år. Slik fikk vi inn et vern om asylsøkernes rettssikkerhet og forpliktelse på internasjonale avtaler i asylforliket. Ankerfestet for de endringer vi har vært med på er at det er i henhold til våre folkerettslige forpliktelser og Flyktningkonvensjonen.

- Regjeringen har rotet det til

Lysbakken brukte mye tid på å kritisere Regjeringens håndtering av asylsituasjonen – men også sine tidligere rødgrønne kampfellers støtte til Regjeringens politikk på dette feltet.

- Vi må aller først snakke om situasjonen på Storskog og de som er de virkelige ofrene, sa Lysbakken, som viste til hvordan Norge omtales negativt i utenlandske medier på grunn av busstransportering av asylsøkere til Russland i 30 minusgrader.

- Flyktningkonvensjonen ble ikke skapt på en solskinnsdag, den ble skapt i for urolige tider, lik den vi er i nå. Og Norge stryker på den testen vi er stilt overfor. Dette er ikke føleri, understreket SV-lederen.

Han mener Regjeringen «har rotet det til» i håndteringen av situasjonen på Storskog, og må ta den fastlåste situasjonen på sin kappe.

Og Lysbakken kritiserte prosessen der Regjeringen fremmet forslag til innstramming i Utlendingsloven på en fredag, men plan om å vedta endringene påfølgende mandag.

- Det ble vedtatt omfattende og vidtrekkende lovendringer uten komitébehandling eller høring med eksperter. Vedtak om innstramming ble gjort før Stortinget hadde fått svar på ett eneste skriftlig spørsmål.

Han slaktet det russiske asylsystemet, og påpekte at landet er dømt 1700 ganger for brudd på flyktningkonvensjonen.

- Vi er vitne til en kollektiv panikk

Lysbakken sa også at de nye lovene på utlendingsfeltet gjør det mulig å nærmest «lukke Norge fullstendig», og advarte mot at lovverket ikke bare kan brukes mot asylsøkere som nå har kommet fra Russland, men også for all fremtid. På den måten har norske myndigheter satt til side en sentral del av Menneskerettighetene, nemlig retten til å søke asyl, mener SV-lederen.

- Vi var vitne til en kollektiv panikk i det norske, politiske systemet, der altfor mange vendte sin kappe etter vinden da det ble vanskelig, sa Lysbakken.

• Interessert i politikk?  Her er ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk: