Tuesday, September 30, 2014

Thus learning initiative – NRK

Thus learning initiative – NRK

– Vi har tenkt til å gjøre vårt, men vi er ikke alene, starter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sin presentasjon av læreløftet.

En milliard i året

I dag lanserte han regjeringens Solbergs lovnader for lærerene og skolen, og han summerte opp satsingen i fire punkter:

  • Kompetansekrav til alle som jobber i skolen
  • Attraktiv lærerutdanning
  • Lagbygging i skolen
  • Karriereveier

Og for å få til dette må mange tusen lærere tilbake på skolebenken.

– Omkring 38.000 lærer vil ha behov for videreutdanning, og vi må nok opp i en milliard kroner i året for å komme i mål med dette, sier Røe Isaksen.

Det er hovedsakelig fagene norsk, engelsk og matte som blir prioritert, varsler minsteren, men andre fag kan og få midler.

Hovedansvaret sendes videre

Men selv om han vil bruke store summer på læreutdanningen og videreutdanningen, så må grovarbeidet gjøre av skoleeierene ute i landet.

– Vi forventer at skoleeiere, altså fylkene og kommunene tar hovedansvar for å utvikle skolen lokalt, sa Røe Isaksen under presentasjonen.

Han understreker at det vil bli brukt mye tid og penger på læreutdannelsen, og at det skal innføres femårig masterudannelse som varslet, men at det vil være den enkelte skoles eget ansvar å gi lærerene rom og mulighet til å bruke kompetansen og kunnskapen de får fra læreutdannelsen.

Når det gjelder kompetansekravene skal det i løpet av få år settes krav til at lærere i grunnskolen har fordypning i matte, engelsk og norsk. I barneskolen skal dette kravet være på minst 30 studiepoeng, mens det i ungdomsskolen skal være minst 60 studiepoeng.

– Vi gir klar beskjed til skoleiere; Kartlegg kompetanse i kommunen. Unntaksordningen som har gitt mulighet for dispensasjon vil bli lukket i løpet av ti år, sier kunnskapsministeren.

KS, som er arbeidsgiverorganisasjon for skoleiere, er fornøyd med satsing, men de påpeker at det og må følge med midler for å gjennomføre dette rundt om i landet.

– Dette er en plan som ikke bare er ord, men som det og vil følge ressurser med. Det vil innebære mange hundre millioner kroner mer på statsbudsjettene fremover, betrygger statsråden.

Høyere krav for å bli lærer

Også den varslede femårige masterutdannelsen for lærere fikk en dato i dag, Fra 2017 skal denne være på plass, og målet er å få mer praksis og en mer forksningsbasert utdannelse. I denne utdannelsen vil det og ligge inne høyere opptakskrav i norsk, engelsk og matte, og dette skal testes, varsler ministeren.

– Vi skal gjennomføre nasjonale deleksamener på læreutdannelser for å underøske dette underveis, sier Røe Isaksen.

For å få nytte av den økte kompetansen og kunnskapen som lærerene skal få gjennom videreutdanning fremhever Røe Isaksen at det vil bli viktigere med «lagbygging» i skolen.

– For å utnytte dette ute i skolen må vi bygge lag på skolen . De som har lært noe nytt og spennende, de må tas inn i en skolehverdag hvor de kan bruke det, sier han.

Ingen nyheter om lønn



Iselin Nybø i Venstre vil aller helst ha konkrete løsninger på tillitsbruddet mellom lærer og arbeidsgivere.

Foto: Mari Halvorsen

I tillegg til økt kompetanse og kunnskap skal nå lærerene få muligheter til å skape karriere i skolen, uten at det blir i en mer administrativ form. Dette skal konkretiserers i form av pilotprosjekter som starter i skolen neste år. Og dette skal det bevilges penger til.

– Ansvaret og funksjonene konkretiserers lokalt, men vi skal bidra med penger, sier Røe Isaksen.

Lærerne vil etter at løftet er fullført få mer ansvar og bedre kompetanse, ifølge regjeringen. Men ingen nevnte lønn i dagens presentasjon. Kunnskapsministeren sier dette ligger hos kommunene, da det er de som har forhandlingsansvaret, og at det ikke står på agendaen for regjringen i denne omagng.

– Jeg mener lærerne fortjener hver krone de får, men det våre løfter går på er det vi kan gjøre direkte nå, sa Røe Isaksen i Politisk kvarter på NRK P2 like før han presenterte satsingen.

Venstre bekymret for rekrutteringen

Regjeringens støttepartier, Venstre og KrF, var i forkant av presentasjonen spente på om lærersatsingen virkelig ble en lærersatsing de kunne leve med.

Anders Tyvand i Krf er fornøyd med at regjringen tar læreren på alvor, men han skulle gjerne hatt flere løfter når det gjelder å ta problemene i tidligere i løpet.

– Det er for mange elever som faller av lasset i de første skoleårene. Jeg savner innsats tidligere i skoleløpet, og jeg mener det er viktigere en masterutdannelse, sier Tyvand.

Også Venstre er stort sett fornøyd, men de er veldig opptatt av at tillitskrisen som oppsto under streiken burde addresseres.

– Jeg kan ikke se at strategien er nok for å løse tillitskrisen i skolen som lærerstreiken avdekket. Når 73 prosent av lærerne ønsket streik på grunn av det de oppfattet som manglende tillit fra arbeidsgiver, samtidig som kun en tredel av lærerne føler at læreryrket blir positivt verdsatt i samfunnet, så er det åpenbart at vi fortsatt har en vei å gå for å gi læreryrket økt status, sier Nybø.

Men der kontrer statsminister Erna Solberg. Hun mener den nye strategien kan bidra til at læreryrket får en bedre status.

– Det er først og fremst partene i arbeidslivet og i den lokale skolen at tilliten må gjenoppbygges. Men det vi legger frem nå er jo en viktig strategi for hvordan vi skal løfte statusen for læreryrket og kunnskapen for elevene. Og det håper jeg kan skape en ro for fremtidsutsiktene, sier Solberg.

LikeTweet

No comments:

Post a Comment