Romsås i Oslo 20. juni 2000: En mann har oppholdt seg i området rundt lekeplassen ved Tiurleiken skole i noen timer.
En gang mellom klokken 19 og 20.15 skal han ha tatt med seg to jenter på seks og syv år inn i et skogholt og forgrepet seg på dem.
Ti dager senere sikret politiet en DNA-profil i saken. Men profilen var ukjent. Den lå ikke i politiets identitetsregister.
Fem måneder ble etterforskningen avsluttet og saken henlagt med kode «ukjent gjerningsmann».
Kraftig vekst i profiler i DNA-registeret på to år
Og det var kanskje ikke så rart politiet ikke gjorde noen treff den gangen.
I år 2000 var det kun 323 DNA-profiler i politiets register, ifølge en rapport fra Politihøgskolen. I 2013 hadde tallet økt til nesten 51 441 profiler.
Og etter at adgangen for å registrere personer i DNA-registeret ble utvidet i 2013, har det vært en kraftig vekst i registeret.
Alle som er idømt forvaring, ubetinget fengsel eller samfunnsstraff skal nå registreres i identitesregisteret.
Ferske tall Aftenposten har hentet inn fra Kripos viser at antallet DNA-profiler i politiets registre nå har økt til over 85 000.
Bakgrunn: Mann (41) siktet for grove overgrep mot småjenter for 16 år siden – pågrepet etter DNA-treff
– Gjennombrudd skyldes DNA
Det er gått 16 år siden overgrepene på Romsås. Så skjer det noe.
Rett før midnatt 7. desember 2014 blir en nordmann stoppet i Sverige. I bilen har han 116 liter øl og 148 liter sprit.
Den 17. mars i år blir 41 åringen dømt til tre måneders fengsel for spritsmugling i Sverige. Seks dager senere blir det tatt DNA av mannen.
Og i forrige uke fikk politiet i Oslo beskjed: Det var treff mellom en prøve av biologisk materiale fra overgrepssaken på Romsås i 2000 og 41-åringens DNA-profil.
Politiet kontaktet mannen og mandag møtte han opp frivillig hos politiet og ble pågrepet, siktet for voldtekt av barn under 14 år.
Avhør fortsatte tirsdag
– Gjennombruddet er skjedd på bakgrunn av treff i DNA. Denne saken viser med klarhet hvor viktig det er at reglene med registrering i identitesregisteret følgs opp. Uten det ville man ikke fått det gjennombruddet man har fått i denne saken, sier politiadvokat Lene Hammersland i Oslo politidistrikt.
Densiktete mannen har tirsdag lest igjennom sitt avhør fra mandag, men ikk gitt noen ny forklaring.
Han stiller seg fortsatt uforstående til siktelsen, ifølge forsvarer Frode Sulland.
Ifølge politioverbetjent Kari-Janne Lid er det ikke planlagt noen nye avhør av mannen onsdag.
Politiet har besluttet at han skal overføres til soning av dommen på tre måneder han fikk i Sverige.
Over 11 000 uidentifiserte DNA-profiler fra åsteder
DNA-registeret, som forvaltes av Kripos, omfatter tre ulike søkbare registre:
- Identitetsregisteret: Alle som er idømt forvaring, ubetinget fengsel eller samfunnsstraff (62 394 profiler).
- Etterforskningsregisteret: DNA-profilene til personer som er siktet i en sak (11 148 profiler).
- Sporingsregisteret: Uidentifiserte profiler fra prøver av biologisk materiale fra åsteder og med tilknytning til straffbare handlinger (11 711 profiler).
Her kan du lære litt mer: Spørsmål og svar om DNA og politiets DNA-register
Kripos: Et svært viktig verktøy
Siden 2010 har antall treff i DNA-registeret ved Kripos ligget på mellom 1600 og 2100 årlig.
Dette er treff der DNA-spor identifiseres med en person iregisteret eller i saker som allerede er registrert.
Hittil i år har politiet hatt 868 treff i registeret.
– DNA-registeret er et svært viktig verktøy i etterforskningen av straffesaker. Særlig kan DNA være viktig i sedelighet og voldtektssaker hvor det tidligere ikke hadde vært mulig å løse saken uten bruk av DNA. Dette gjelder også annen alvorlig kriminalitet, sier Heidi Frydenberg, seksjonsleder ved seksjon for ID-registre ved Kripos.
Frydenberg sier DNA-registeret ved Kripos opplever en klar økning i antall mottatte saker fra politidistriktene.
Aftenposten har ikke tall på hvor mange av de totalt 10 000 DNA-treffene siden 2010 som har resultert i domfellelse.
Mener en del saker ikke hadde vært oppklart
– Hvor vellykket vil du si registeret er for politiet og hva er konsekvensene av det?
– DNA-registeret antas å være et meget viktig verktøy. Dersom DNA-registeret ikke hadde vært etablert så hadde en del saker ikke vært oppklart. Dette gjelder særlig alvorlige saker som sedelighet og voldtekt, men også såkalt hverdagskriminalitet, sier Frydenberg.
– Å registrerer kriminelle i DNA-registeret er en investering for fremtiden både når det gjelder å løse kriminalitet som er begått tidligere og for å oppklare fremtidig kriminalitet, mener seksjonslederen.
Forsvarergruppen: Økt antall treff betyr ikke at de er relevante for etterforskningen
Advokatforeningen har lenge vært skeptiske til en stadig utvidelse av politiets mulighet til å registrere profiler i DNA-registeret, med mindre man kan påvie at ytterligere registrering medfører økt oppklaring.
– Vi har etterlyst undersøkelser som viser at den øke registreringen medfører økt oppklaring slik Stortinget forutsatte da dette ble vedtatt. Reglen er nemlig at det ikke skal være mer overvåkning og registrering i samfunnet enn nødvendig, sier Marius Dietrichson, leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen.
– Det koker ofte ned til synsing fra den enkelte politibetjent om at dette er et greit og nyttig verktøy, sier han.
Slik kommenterer Dietrichson Kripos' trefftall i registeret.
– Når registeret blir større, så blir treffene flere. Men det betyr ikke at treffene er relevant for etterforskningen, sier han.
Mente DNA øker sannsynligheten for oppklaring
I 2014 gjennomførte forskerne Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell ved Politihøgskolen en evaluering av DNA-reformen på vegne av Politidirektoratet.
Analysen viste at DNA øker sannsynligheten for oppklaring av voldtekt noe.
Saker med DNA-profil hadde en høyere oppklaringsprosent (40 prosent) enn totalen for voldtektssaker i distriktene som ble undersøkt som var 34 prosent.
I voldtektssakene der politiet hadde fått et treff mellom sporprofil og personprofil, øker oppklaringsprosenten til over 50 prosent.
No comments:
Post a Comment