Left accuses KrF to cowardly in large cooperation matters – Aftenposten

Samarbeidspartnerne fra KrF overlater til Venstre å sikre Høyre/Frp-regjeringen flertall, mener sentrale Venstre-politikere.

Norges eldste parti, dannet i 1884.

Avholdt landsmøte i Tønsberg 15.- 17. april.

Har ni representanter på Stortinget.

Har, sammen med KrF, inngått samarbeidsavtale (Nydalen-avtalen) med Regjeringen.

- At KrF ikke engang ville forhandle om nytt inntektssystem for kommunene er svært vanskelig å forstå, sier Sveinung Rotevatn, styremedlem i Venstre.

Sentrale Venstre-politikere reagerer sterkt på at KrF nærmest på målstreken har trukket seg fra store og vidtrekkende reformer og forlik, og latt Venstre “i stikken”, med Høyre og Frp.

Blant eksemplene som trekkes frem er nytt inntektssystem for kommunene, energiloven og nå sist – sykehusplanen, der kun Venstre sikret Regjeringen flertall i Stortinget.

- Flere ganger har KrF hoppet av det vi trodde vi var enige om i Nydalen, og overlatt det til de tre andre partiene å “ta støyten”, sier Rotevatn.

Han trekker frem Regjeringens forslag til nytt inntektssystem.

- Det er en avgjørende forutsetning for kommunereformen. At KrF ikke engang ville være med og forhandle om dette er svært vanskelig å forstå.

- Feiger ut

- Det er ikke bra for det borgerlige samarbeidet når vi opplever at KrF “feiger ut” i flere store saker, sier sentralstyremedlem Guri Melby.

Melby peker på at man heller ikke i Venstre er fornøyd med alle deler av et forlik, eksempelvis sykehusavtalen.

- Men Venstre tar ansvar, også for de upopulære delene av forlikene. Når vi blir stående alene, uten KrF, så er det selvsagt fare for slitasje på organisasjonen. Derfor er det ikke bra for det borgerlige samarbeidet når vi opplever at KrF feiger ut i store saker.

KrF “rir fler hester”

Helsepolitisk talsperson i Venstre, Ketil Kjenseth, mener KrF “skummer fløten” og “rir flere hester”.

- KrF feiger ut og løper fra ansvaret. Det er synd for det borgerlige samarbeidet at KrF ikke vil være med og ta ansvar for upopulære, men nødvendige og viktige reformer, sier han.

Han trekker frem sykehusavtalen der KrF trakk seg helt i sluttfasen av forhandlingene.

- Lite gjennomtenkt

- Det var lettvint og lit gjennomtenkt, sier han.

I Venstre er man heller ikke kjempefornøyd med sykehusavtalen, men mener Venstres deltagelses hindret et langt verre utfall.

- Dette dreier seg om helt nødvendige reformer i moderniseringen av Norge, der KrF trekker seg og overlater jobben til Venstre, sier han.

Satte fyr i gruppen

Rett etter at KrF hoppet av sykehusavtalen sendte KrF-nestleder Olaug Bollestad ut en pressemelding med sterk kritikk av avtalen og hevdet at den hverken sikret forsvarlig beredskap eller de mindre sykehusene.

Pressemeldingen satte nesten fyr i Venstres stortingsgruppe.

Da var det nok, også for Venstre-leder Trine Skei Grande. Til Vårt Land sa Grande da at hun var “ekstremt skuffet” over KrF.

I dag vil ikke Grande gå ut mot KrF. Hun sier også at, på grunn av samarbeidsavtalen, så har Kr og Venstre kanskje aldri vært så enige som i inneværende periode.

Velgerkamp med Sp

“Alle” i Venstre mener KrFs nei til flere store forlik er strategisk motivert, og handler om å posisjonere seg foran 2017-valget.

- Jeg skjønner og forstår at KrF har en konkurranseflate opp mot Sp, men for meg er det nesten litt rart at de velger å stå på sidelinjen, sier Melby.

- Det er når Venstre og KrF står sammen, at vi får gjennomslag.

Også Kjenseth tror KrF posisjoner seg for å sanke stemmer i distriktene, i kamp med Sp.

Ikke brudd

Ingen sentrale Venstre-politikere vil imidlertid ta til orde for at Venstre, i 2017, kan gå til valg på å være enslig støtteparti til Høyre og Frp. Det er heller ikke noe krav om et “brudd” med KrF.

Rotevatn sier likevel at selv om begge partier definerer seg som sentrumspartier, så er det stor politisk avstand mellom dem.

- Venstre og KrF er på mange måter speilvendte sentrumspartier. Der venstrefolk har sansen for verdiliberalismen på venstresiden, og den økonomiske liberalismen på høyresiden, søker KrF mot verdikonservatismen på høyresiden, og strukturkonservatismen på venstresiden, sier han og fortsetter:

- Tilsynelatende er det derfor stor avstand mellom Regjeringen og KrF. Men dette er ikke helt sant. Det er f.eks. ingen partier på Stortinget som har et alternativt statsbudsjett som står nærmere regjeringens forslag enn KrF.

KrF avviser strategisk motiv

Line Henriette Hjemdal, parlamentarisk nestleder i KrF, avviser strategiske motiver, og sier KrF er et konstruktivt opposisjonsparti som er innstilt på å samarbeide om budsjett med Venstre, Høyre og Frp.

- Men vi kan ikke gi noen blankofullmakt til Regjeringen i alle saker. Timingen i saker er også viktig. Når 7 av 10 ordførere opplever det som tvang at inntektssystemet kommer samtidig med kommunereformen, er det et signal om at vi bør ta ting i rekkefølge. KrF har aldri gitt noe klarsignal til en hasteprosess på inntektssystemet, sier hun.

 - KrF er opptatt av et godt sykehustilbud og akuttberedskap i distriktene. Derfor kunne vi ikke gå med den definisjonen av hva som ligger i akuttberedskap, som Bent Høie kom med på tampen av forhandlingene om sykehusplanen.

KrF vil styrke sentrum

Hun opplever at KrF og Venstre har et godt og konstruktivt samarbeid, at de respekterer hverandres ulikheter, og at der er mer som forener enn splitter dem.

- Grande har jo invitert inn MDG i sentrum av norsk politikk. I sentrum hører også Sp til. Det er et mål for KrFå styrke sentrum i norsk politikk, noe Trine også var tydelig på i sin landsmøtetale.

Om barn og oppvekst

Landsmøtet sa nei til å todele foreldrepermisjonen. Men dette ble vedtatt:

• Tredelt foreldrepermisjon: Det innebærer 15 ukers fedrekvote.
• Inntektsavhengig barnetrygd: full utbetaling til lavtlønnede, mindre eller ikke noe til andre – og totalt mindre utbetalt enn dagens 15 milliarder.
• Kontantstøtten bør gjøres om til ventestøtte for dem som har søkt, men ikke fått barnehageplass.
• SFO-reform med statlige rammeplaner som fastslår innhold. Gratis tilbud, inkludert leksehjelp fra kompetent personale, til lavtlønnede. Differensiert oppholdsbetaling opp til en makspris.

Om arbeidsliv

Forslaget om minstelønn – introduksjonslønn i inntil to år – for nyankomne flyktninger falt. Det samme gjorde et konkret forslag om differensierte dagpenger. Men dette ble vedtatt:

• Ja til å utrede en reform med mer like satser enn i dag i arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger.
• Man bør åpne for arbeidspraksis uten lønn, gjerne med språkopplæring, for flyktninger.
• Arbeidsledige som starter egen bedrift må få beholde retten til dagpenger i inntil to år.
• Nav bør gi inntil 50 prosent lønnstilskudd i inntil to år til arbeidsgivere som ansetter folk som ennå ikke er “konkurransedyktige” i arbeidsmarkedet.

Om klima

Landsmøtet sa nei til å stanse prosessen med å tildele nye leteområder for olje og gass i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Men dette ble vedtatt:

• En rekke av konsesjonene i 23. konsesjonsrunde ligger i eller ved iskanten og bør ikke utvinnes av miljømessige årsaker og i lys av den globale klimaavtalen i Paris.
• Norge bør ha et nasjonalt mål om 50 prosent utslippskutt av klimagasser innen 2030. Målet skal gjelde for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og brytes ned på sektornivå.
• Alt nybilsalg i 2025 skal være nullutslippsbiler og all tungtransport skal våre fossilfrie innen 2030.

Om dyrevern

Landsmøte sa nei til å fase ut dagens kylling- og kalkunrase. Men dette ble vedtatt:

• Ja til økt forskning for å utvikle bl.a. nye raser av slaktekylling/slaktekalkun med mindre helsemessige utfordringer.
• Nei til pelsdyropprett i Norge, arbeide for import av pels fra oppdrett og av pels skaffet til veie med fangstmetoder som er ulovlige i Norge.
• Forbud mot import av gåselever produsert ved tvangsforing.
• Ja til gjennomgang av regelverket om innføring, hold og omsetting av herptiler (slanger, øgler, frosker og skilpadder m.m.) med sikte på å oppdatere listen over tillatte dyrearter.
• Forbud mot bruk av eksotiske dyr på sirkus.