Farmers require 860 million in this year’s agricultural settlement – NRK

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes fremmer i dag landbrukets krav til staten.

Foto: Norges Bondelag

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la klokka 12 frem kravene i årets jordbruksoppgjør for staten.

Rammen på kravet er på 860 millioner kroner, 90 millioner kroner mindre enn fjorårets krav.

– Det er en ramme som er helt nødvendig. Kravet har en klar retning og skal sikre den økonomiske situasjonen for landbruket og fremtidig verdiskapning, sier Lars Petter Bartnes, leder i Bondelaget.

Han sier at forhandlingsutvalget nå går inn for å sette et tak på hvor mye tilskudd som den enkelte bonde skal kunne få.

37 kroner mer for maten

Av disse foreslår bøndene at forbrukerne skal betale 193 millioner kroner i form av økte priser, mens staten må bla opp 577 millioner kroner over statsbudsjettet.

Beregninger fra jordbrukets forhandlingsutvalg viser at hver forbruker må betale 37 kroner mer for maten i 2017, dersom staten går med på kravene.

De siste dagene har de to organisasjonene sittet sammen for å finne sammen til et felles krav de kan fremme for regjeringen.

Budsjettnemnda for jordbruket har lagt frem tall som viser at inntektene i landbruket har steget mer enn ventet de to siste årene. Samtidig har store gårdsbruk har hatt langt sterkere innktektsvekst enn små, og inntektsforskjellene har dermed økt.

Vil løfte inntektene for de små

Jordbrukets krav legger denne gangen opp til å løfte inntektsmulighetene for de små- og mellomstore gårdsbrukene.

– Vi står overfor et verdivalg. Lar vi den ensrettingen vi har sett de siste årene fortsette, ender vi opp med et landbruk som verken er tilpasset det landet vi bor i eller de forventningene folk har til næringa vår, sier Bartnes.

Han sier at landbruket har behov for å få tilpasset produksjonen til arealet på gårdene. Poenget er at det er forskjell på produksjonsmulighetene i øst og vest.

– På Vestlandet produseres det bratt mat, sier Bartnes.

– Dette handler om hva slags mat vi skal produsere i Norge, og hvordan den skal produseres. Det er viktig at vi ivaretar de små jordlappene og produserer mat over hele landet, sier Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hun mener at situasjonen i norsk landbruk har gått i feil retning siden 2014, i den forstand at for mye penger har tilfalt de større brukene.

– En avtale forutsetter en rettferdig fordeling av de økonomiske midlene, sier Furuberg.

– Jordbrukets krav er høyt

Statens forhandlingsleder Leif Forsell sier at bakgrunnen for jordbruksoppgjøret er ett av de beste årene i næringen på lenge, og viser til fallende rente og reduserte energipriser.

- Vi har ett hovedkrav, og det er kravet om bedre fordeling, sier Ann Merete Furuberg, leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Foto: Norsk bonde- og småbrukarlag

– Summen er at norsk jordbruk har hatt en inntektsutvikling på 14 prosent fra 2014-2015. Det har vært et historisk godt år for norsk jordbruk, sier Forsell.

Han sier at fallende oljepriser har ført til mer krevende situasjon for norsk økonomi og norske lønnstakere.

– Vanskelig å bedømme årets krav som særlig moderat, sier Forsell.

Han sier at både nivået på kravet og innretning på kravene blir krevende å nå, og «at en del av kravene har anstrøk av en omkamp av de siste årene».

– Vi vil svare med vårt tilbud 4. mai, sier han.

I jordbruksoppgjøret i fjor fikk bøndene 400 millioner kroner av staten. Da var kravet fra bøndene opprinnelig 24.000 kroner i økte inntekstmuligheter, mens staten tilbød 6.000 kroner.

Etter forhandlinger ble Bondelaget enig med staten om 13.000 kroner, mens Småbrukarlaget brøt forhandlingene før de kom i mål.