An understandable appeal | Harald Stanghelle Harald Stanghelle – Aftenposten

Det er knapt gått en uke siden Oslo tingrett dømte staten Norge for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens(EMK) artikkel 3 fordi Anders Behring Breivik skal ha vært utsatt for “umenneskelig behandling”.

Tingrettenens dom kom overraskende. Mer ventet er det at Justisdepartementet allerede nå har bestemt seg for å anke saken inn for en høyere rettsinstans. Det har ligget i kortene.

Orker ikke tanken

Ett eneste argument kunne forsvart å akseptere dommen: Hensynet til ofre og pårørende for den verste forbrytelsen landet vårt har opplevd i fredstid. Mange av dem orker ikke tanken på en ny rettsrunde der barnemorderen fra Utøya igjen skal få snakke sin sak og eksponere sine ideer.

Samtidig har nok mange av dem en resignert forståelse for at det er tungt å fordøye at nettopp en mann som har skapt så mye sorg og lidelse, skal være den som får rettens medhold i at hans isolerte fangetilværelse representerer en “umenneskelig behandling”.

Oslo tingretts dom har også fått støtte. Den mest celebre kom på lederplass i The New York Times som skriver at med Behring Breiviks seier, hvor sjokkerende den måtte være, har også lovens regler vunnet frem. Slik viser et rettssamfunn seg frem, nettopp i de aller vanskelige sakene, er tankegangen.

Den er ikke så vanskelig å følge.

Kort vei

Men tingrettens dom er også meget eksakt. Det rettes spesifikk kritikk mot soningsforhold retten mener ikke holder den standard vi skal ha. Dessuten etterlyses en mer konkret begrunnelse for flere av de sikkerhetstiltakene som gjør at 22.juli-morderen fortsatt sitter isolert. Det argumenteres med at det “ikke er samsvar mellom de risikovurderinger som er foretatt av ham, hans gode oppførsel siden pågripelsen, og det strenge regimet han fortsatt er underlagt”.

Slik har dessverre retten gjort veien altfor kort fra kritikkverdige forhold (eksempelvis ved å plassere en glassvegg mellom terroristen og profesjonelle besøkende) og en dom for “umenneskelig behandling”. Og slik har dommeren gått seg vill i formalistiske vurderinger ved å isolere ulike sider av samme sak fra helheten.

Lav terskel

Det bør og skal være en forskjell på begrunnet kritikk og en dom for umenneskelig behandling. Det er denne forskjellen tingretten ikke er seg bevisst nok. Terskelen er rett og slett for lav for en fellende dom.

Nå skal en ny rettsinstans vurdere saken. Den kan komme til samme resultat eller frifinne staten for anklagene om umenneskelighet.

Hos Regjeringsadvokaten er man helt sikkert forlengst i gang med å finstudere dommen. Ikke minst de punktene der retten etterlyser begrunnelsen for de ulike sikkerhetstiltakene. I neste runde må jo ambisjonen nettopp være å dokumentere en mer solid argumentasjonsrekke enn den tingretten ikke lot seg overbevise av.

Nedlatende

Noe overraskende har det i denne saken vært grunn til å reise spørsmål ved noen sider Regjeringsadvokatens holdninger.

Først opplevde vi at man der i gården ønsket å lukke dørene når både de medisinske og fengselsfaglige vitnene skulle føres. Det ville åpnet for spekulasjoner og mytedannelser av en karakter som er det siste vi har bruk for i det som har med 22.juli-tragedien å gjøre. Heldigvis ble det da heller ikke noe av, delvis takket være Oslo tingrett.

Så kom advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten like etter at dommen falt med uttalelser som kunne tolkes som nokså nedlatende overfor tingretten:

“Jeg er alltid overrasket når ikke retten hører på det som er riktig vurdering av både faktiske ting og jusen,” sa han og hisset på seg lederen av Dommerforeningen, Ingjerd Thune.

På alvor

Regjeringsadvokaten var heller ikke bekymret for at staten ble dømt for menneskerettighetsbrudd, om vi skal ta uttalelsen på alvor.

Det bør den norske regjeringsadvokaten være. Akkurat som rettslig kritikk av soningsforhold må føre til forandringer. Det er jo vilje til etterlevelse av menneskerettighetskonvensjonen som styrker rettssamfunnet. Og det er slikt som gjør oss til rettsstat vi har grunn til være stolt av. Ikke minst i de vanskeligste av sakene. Som den mellom Anders Behring Breivik og staten Norge.

harald.stanghelle@aftenposten.no