Høyre, Frp og Venstre er enige om et nytt inntektssystem for kommunene. Venstre har også fått med et punkt om utflagging av statlige arbeidsplasser fra Oslo.
Store byer og mindre byer i distriktene vil bli tilført statlige arbeidsplasser fra hovedstaden. Detaljene rundt dette blir imidlertid først lagt fram i en egen plan før jul.
Avtalen mellom H, Frp og Venstre ble presentert i en pressekonferanse torsdag ettermiddag.
Pisk og gulrot
Det viktigste gjennombruddet er stortingsflertall for nytt inntektssystem.
Helge Andre Njåstad (Frp):
- Det viktigste grepet som blir gjort, er at det blir slutt på tiden der alle kommuner får en sum penger bare for å være en kommune. Det er flertall for å skille mellom ufrivillige og frivillige små kommuner, der de som er ufrivillig små ikke lenger kan sende regningen til alle andre. Vi er glade for flertall for denne retningen. Virkningen er dempet noe, men virkningen ligger fast. Vi klarer dermed å sikre en god distriktsprofil, slik at disse vil beholde og kanskje stige i inntekt, mens de som vil beholde størrelse og ligger tett på andre kommuner, ikke lenger kan beholde dette nødvendigvis. Dette vil gi fortgang i kommuneprosessen. Vi tildeler mer penger til innbyggere og mindre til rådhus, sier Njåstad.
André N. Skjelstad (V):
- Venstre har fått gjennomslag for mer bruk av gulrot og mindre bruk av pisk, selv om det fortsatt er nødvendig med bruk av både gulrot og pisk. Nytt tilskudd som stimulerer kommuner over 9000 innbyggere til å slå seg sammen. Vi har også fått gjennom plan for utflytting av nye og eksisterende arbeidsplasser. Planen skal være klar i løpet av dette året. Dette vil også være sårt tiltrengte kompetansearbeidsplasser. Venstre også fått gjennomslag for å flytte mer makt nedover til kommunene. Beslutninger vil tas nærmere folk, sier Skjeldstad.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H):
- Retningen i regjeringens forslag er opprettholdt. Problemet med dagens system er at det fryser fast dagens kommunestruktur. Et bredt flertall mener vi trenger sterkere velferdskommuner. Det blir flere eldre, mer omsorgsbehov og færre i yrkesaktiv alder. Vi kan ikke ha et inntektssystem som belønner kommuner som velger å være små og som straffer kommuner som velger å slå seg sammen. Vi må belønne større kommuner i et nytt system, sier Sanner.
- Det er betydelige nye gulrøtter for dem som velger å slå seg sammen. Allerede satt av 50 millioner til digitaliseringsprosjekter med mer (infrastrukturpott), sier han.
- Den største endringen knytter seg til basistilskuddet. Innebærer uavhengig hvor store de er, får de rundt 13 millioner i hovedsak til administrasjon. Dette halveres slik at alle får cirka 6,5 millioner, og dette differensierer ut fra avstander. De med store avstander, får opprettholdt tilskuddet. Mindre kommuner i sentrale strøk som velger å stå alene, vil da få mindre, sier kommunal- og moderniseringsministeren.
Helt konkret viser Sanner her til at alle kommuner fortsatt er sikret minst halvparten av basistilskuddet, tilsvarende 6,6 millioner i 2016. Deretter avgjør avstander fordelingen fra 50 prosent til 100 prosent, altså den siste halvparten. Her vil mellomstore kommuner komme bedre ut enn opprinnelige foreslått, mens både tap og gevinst halveres for kommunene.
Penger fra denne ordnigen som så frigjøres fra mindre kommuner i sentrale strøk, skal så smøres ut til kommuner i hele landet.
Mer om det nye systemet
Det skal altså innføres flere ordninger som vil stimulere kommunene til sammenslåing, blant annet et nytt tilskudd til kommuner som går sammen og utgjør sterkere tyngdepunkt i sin region (se detaljer i eget avsnitt).
Tilskuddet til infrastrukturtiltak for kommuner som slår seg sammen, skal styrkes.
Kommuner som vedtar å slå seg sammen vil altså beholde dagens basistilskudd frem til sammenslåing, slik at de ikke først går ned og deretter opp i inntekter.
I dag får alle kommuner 13,2 millioner til administrasjon uansett hvor mange innbyggere de har. Tilskuddet skal i hovedsak dekke administrasjonsutgifter. Små kommuner med få innbyggere får veldig høye tilskudd per innbygger, mens store kommuner får lave tilskudd per innbygger, resonnerer de tre partiene.
Med dagens system vil kommuner som slår seg sammen på sikt få mindre kompensasjon, målt per innbygger. Dagens ordning belønner dermed små kommuner og blokkerer kommunesammenslåinger, mener H, Frp og Venstre.
En større del av tilskuddene skal i nytt inntektssystem gir per innbygger, og mindre per “kommune og rådhus”.
Hva er “tyngdepunkt i en region”?
Det etableres et tilskudd på 200 millioner kroner per år til sammenslåtte kommuner som blir tyngdepunkt i en region. Dette omfatter kommuner som er fra 9.000-10.000 innbyggere og større.
Njåstad bekrefter overfor Aftenbladet at «tyngdepunkt i en region» åpner for skjønn.
- Det skjønnet skal vi gjøre fram til statsbudsjettet sammen med Venstre. Detaljene kommer først i oktober. Tanken er å styrke de litt mellomstore sentra som ikke er Stavanger, Bergen og Trondheim. Disse mellomstore sentrene har en del utfordringer. Eksempelvis har Haugesund spilt inn at de har en rusproblematikk i Haugesund og omegn. Nå gir vi en ekstragulrot til senterfunksjonen, sier han.
Skjelstad (V) sier at 9.000-10.000 er et nedre tak. Det øvre taket for potten er ikke definert per nå, verken i antall innbyggere eller kroner.
- Hvis det blir veldig mange (som kvalifiserer til å få penger fra potten), må vi fylle på med mer penger. Dette er viktig for å stimulere mellomstore kommuner til å gå sammen. Dette vil også treffe store kommuner som får med seg mindre kommuner.
- Hvor er taket på 200-millionerspotten?
- Det vil være en vurdering for hvor innslagspunktet på topp går.
- Hva hvis det blir en voldsom medvind og det blir et stort behov for å plusse på potten. Vil dere gjøre det?
- Det gjør vi gjerne.
- Her skal det altså ikke stå på penger?
- Vi gjør gjerne det. Dette er en gulrot, og det viktige her er at vi har lagt opp til at potten skal være på 200 millioner kroner årlig.
Blokkerer ekstraregninger fra sta småkommuner
Kommuner som vedtar å slå seg sammen i reformperioden får beholde et fullt basistilskudd i perioden frem til de slår seg sammen med en eller flere andre kommuner gjennom en egen overgangsordning. Deretter får de inndelingstilskudd, reformstøtte og engangsstøtte.
Kommuner i tettbygde strøk som velger å være små, får mindre i såkalt basistilskudd. Dette dekker i hovedsak administrasjonsutgifter. Retorikken her er at kommuner som velger å stå alene ikke lenger kan sende en ekstraregning for disse administrasjonskostnadene til innbyggerne i resten av landet.
Midlene som frigjøres fra basistilskudd til administrasjon i kommuner i tettbygde strøk, fordeles tilbake til kommuner i hele landet. Det skal legge til rette for at mer penger kan gå til velferdstjenester i kommunene, og mindre til administrasjon.
- I sentrale strøk vil det ikke være lønnsomt å være en liten kommune, sier Njåstad.
Han mener det ikke kan kalles tvang, fordi man har et frivillig valg om dette.
Småkommunetilskuddet vil videreføres, men målrettes mot kommuner som har reelle distriktsutfordringer og vil ikke lenger gis som belønning bare fordi kommunen er liten. Det vil fortsatt gis kompensasjon for ekstrakostnader til tjenester som barnehager, skole og hjemmetjenester i spredtbygde strøk. Det skal ifølge H, Frp og Venstre sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet, og ikke lenger gis som en belønning bare fordi kommunen er liten.
Oppsummering av sentrale punkt:
- Alle regionalpolitiske tilskuddene videreføres, men noen målrettes mer mot kommuner som har reelle distriktsutfordringer.
- Småkommunetilskuddet skal ikke lenger gis til en kommune bare som belønning for å være liten, men til kommuner som har reelle utfordringer knyttet til næringsliv, demografi og så videre.
- Distriktstilskuddet for Sør-Norge fordeles i større grad per innbygger, og mindre «per rådhus», altså kommune.
- Kriterier og innretning av regionsentertilskuddet, med en pott på 200 millioner årlig, skal statsbudsjettet for 2017 avklare etter samråd med Venstre.
- Storbytilskuddet videreføres, men det skal utredes en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere, og der tilskuddet gis dels som en andel per kommune, og dels en andel per innbygger. I den forbindelse skal det særlig vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som særlig rammes oljeprisfall og omstilling av økonomien, herunder Stavanger og Bergen.
Rører ikke skatten – ennå
Det er i årets budsjett allerede øremerket 50 millioner kroner i infrastrukturtiltak til kommuner som har slått seg sammen. Dette skal styrkes i 2017.
Planen om å lokalisere nye og eksisterende statlige arbeidsplasser til distriktene skal forsterkes, og det skal utarbeides en konkret plan sammen med Venstre, som framlegges for Stortinget i løpet av året.
Det skal gjennomføres forsøk med å gi kommunene enkelte oppgaver fra NAV.
Det gjøres ingen endringer i skatteandel eller skatteutjevning nå, men regjeringen kan ifølge avtalen vurdere dette senere.
Sp: – Økonomisk tvang
Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, sier følgende i en pressemelding:
- Dette er ikke en endring av inntektssystem for kommunene som har som mål å skape bedre skoler, barnehager eller eldreomsorg. Dette er et inntektssystem som er laget for å tvinge fram kommunesammenslåing. De forslagene regjeringen og Venstre legger fram, går på tvers av de faglige rådene som Borge-utvalget ga, sier Arnstad.
- Regjeringspartiene og Venstre sier selv at målet med dette inntektssystemet er å sikre at flest mulig kommuner slår seg sammen. Regjeringspartiene og Venstre er nå åpne om at kommunereformen ikke bygger på frivillighet, men økonomisk tvang. Ved å skrive under på inntektssystemet har Venstre gjort seg til garantist for regjeringens fremste sentraliseringsreform, sier hun.
KrF fikk nok
Under følger en gjennomgang av en del av kritikken regjeringen har fått mot sine foreslåtte endringer for kommunenes inntekter som kommer tett opp mot fristen for kommunesammenslåinger.
KrF trakk seg tidligere i vår fra forhandlingene og ba regjeringen trekke forslaget tilbake. KrF-leder Knut Arild Hareide syntes ikke det er riktig å komme med et nytt inntektssystem nå så kort tid før fristen for kommunereformen.
Time kommune poengterer nettopp dette i sitt svar til regjeringen: “Det er uheldig at disse endringene i inntektssystemet for kommunene blir knyttet så direkte til kommunereformen og regjeringens ambisjoner om færre kommuner.”
Hareide har støttet kritikere som mener det nye inntektssystemet kan brukes for å tvinge flere kommuner til sammenslåing.
Pengetvang
Inntektssystemet består i dag av flere elementer som innbyggertilskudd, inkludert kostnadsnøkkel for utgiftsutjevning, regionalpolitiske tilskudd og ulike skatteelementer.
Jan Tore Sanner (H) og regjeringen har foreslått å skille mellom såkalte frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, der kun ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres fullt ut.
Med andre ord betyr dette at kommuner som frivillig ønsker å forbli små, straffes økonomisk. Det er her kritikken om å tvinge kommuner sammen oppstår.
260 av landets 428 ordførere har tidligere skrevet under et protestopprop mot forslaget.
Til NRK svarte Sanner at problemet med dagens inntektssystem er at det straffer kommuner som ønsker å slå seg sammen.
- Og når det er bred enighet på Stortinget om at vi trenger sterkere velferdskommuner for fremtiden, så må også inntektssystemet gjøre det mer lønnsomt å gå sammen, sa han.
Sterkt kritiske kommuner i Rogaland
Sanners forslag fikk hard medfart i en rekke kommuner i Rogaland. Her følger noen eksempler.
Randaberg kommune retter sterk kritikk mot såkalte smådriftsulemper for mindre kommuner i sitt høringssvar:
“Vi stiller oss undrende til at dette kriteriet fører til en massiv omfordeling fra mellomstore kommuner til større kommuner. Vi ser ingen logikk i dette.”
Randaberg frykter også uheldige utslag av å innføre en selskapsskatt basert på utvikling i private arbeidsplasser i perioden 2012-2015, og mener mange kommuner kan tape på innføringen av en selskapsskatt som følger fallet i oljeprisen, og ikke utslag av dårlig, lokal næringspolitikk.
Også Sandnes kommune er skeptisk til at tilbakeføring av selskapsskatt ifølge Sandnes er for dårlig utredet.
Sola kommune, som fikk om lag 177,4 millioner i såkalt skatteutjevning, minner om at siden 2002 har skatterike kommuner beholdt mindre del av sine skatteinntekter. Sola støtter regjeringens forslag om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, fordi det motiverer for økt verdiskapning og næringsutvikling. Sola mener kommuner som får til dette må nyte godt i form av økte inntekter.
Hå og Time kommuner mener deler av inntektssystemet ikke godt nok redegjort for av regjeringen. Time advarer mot at anbefalte kommunestørrelser blir tapere.
Gjesdal kommune er kritisk til at selv ekspertutvalgets anbefalte minstekommuner, går tapende ut av ny fordelingsnøkkel: “Det er greit at kommunesammenslåing belønnes, men det er ikke akseptabelt å straffe kommuner som frivillig og ufrivillig ikke slås sammen, og som ligger nær Borch-utvalgets anbefalte minimumsstørrelse.”
Heller ikke Eigersund eller Bjerkreim kommuner støtter opp om regjeringens strukturforslag. Eigersund påpeker at det “gir økonomiske utslag som ikke er i tråd med tidligere signaler og anbefalinger.”
Bokn kommune har sagt seg “sterkt kritisk til at det foreslås et nytt inntektssystem for kommunene som vil straffe kommuner som fremdeles ønsker å bestå som selvstendige kommuner.”
Stavanger kommune mener inntektssystemet i enda større grad må gi økonomisk belønning til kommuner dersom de velger å slå seg sammen: “I Nord-Jærens tilfelle vil et tydeligere økonomisk intensiv kunne spille stor rolle for realisering av en kommunesammenslåing. Det bør lønne seg økonomisk for større kommuner som slår seg sammen.”
Kommuneorganisasjonen KS er kritisk til å skille mellom såkalte frivillige og ufrivillig små kommuner, ikke minst fordi KS mener dette blir vesentlig preget av skjønn fra tilfelle til tilfelle.
No comments:
Post a Comment