For første gang har forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) hentet ut funn fra den store Ungdata-undersøkelsen og sett på sosial ulikhet hos norske ungdommer på områder som blant andre livskvalitet, selvbilde og fremtidsutsikter – trivsel og relasjoner på skole, i hjem og med venner.
Hovedinntrykket er at de aller fleste norske barn trives og har det bra. Men det er en tankevekker at på omtrent alle områder er det systematiske sosiale forskjeller, hvor det er vanskeligere å tilhøre den 20 prosenten som har lavest sosioøkonomisk status. Ekstra utsatt er du hvis du i tillegg er jente.
Rapporten viser at unge med relativt få ressurser hjemme generelt:
Har et mer konfliktfylt forhold til foreldrene sine
Opplever i mindre grad emosjonell støtte fra foreldrene, dette gjelder særlig jenter. Har foreldre som i mindre grad involverer seg i deres sosiale liv og skole/lekser
Er mer misfornøyd med seg selv
Er noe mer pessimistiske med tanke på fremtiden
Deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter
Er mer utsatt for mobbing og trives dårligere på skolen
Mangler fortrolige venner i større grad
Håpløs og dum
Ungdom flest opplever foreldrene sine som varme og støttende, men det er særlig når det gjelder emosjonell støtte i form av å rose ungdommenes prestasjoner eller innsats, at forskerne ser sosiale forskjeller.
På påstanden «mine foreldre forteller meg ofte hvor dum og håpløs jeg er» svarer 18 prosent av jentene med lavest sosioøkonomisk status bekreftende, mens det tilsvarende tallet for de med høyest sosioøkonomisk status er syv prosent.
Blant gutter er det derimot ingen tilsvarende sammenheng mellom negative tilbakemeldinger fra foreldrene og sosioøkonomisk bakgrunn, henholdsvis 13 og 11 prosent.
Psykolog: Fryktelig skadelig
- Det å bli brutt ned er fryktelig skadelig, ekstra ille er det hvis det kommer fra ens nærmeste, foreldrene, sier psykolog Peder Kjøs og utdyper:
- Man snakker mye om at venner er så viktig for ungdom, men foreldrene er enda viktigere. Som ungdom trenger du deres innspill, det er dem du orienterer deg ut fra. Det er foreldre som skal gi deg en visshet om at det kommer til å gå deg bra i livet.
Får man ikke dette hjemme, kan konsekvensen være at ungdommen søker etter positive bekreftelser andre steder.
- Vi snakker om kriminalitet, rus- og gjengmiljø. Jenter med problemer hjemme debuterer også tidligere seksuelt og kan få uheldige seksuelle og relasjonelle erfaringer.
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), mener det er en tankevekker at Norge, som slår seg for brystet og kaller seg gode i likestilling, har så stort forbedringspotensial når det gjelder å bedre jenters livskvalitet og sette dem i stand til å mestre hverdagen sin.
Trommald mener rapporten ellers er et nyttig korrektiv til sammenhenger man har sett før.
Rapporten skrevet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet.
Den er basert på tall fra Ungdata, og den tar for seg ungdoms forhold til foreldre og venner, trivsel i skolen og fremtidsplaner, deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter, digital fritid, helse og trivsel samt seksualitet og seksuelle krenkelser.
Tilsammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år i årene 2014 til 2015. Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.
I rapporten legges til grunn et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status.
Målet skal fange opp omfanget av sosioøkonomiske ressurser som de unge har tilgang til gjennom familien sin, og inneholder opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder.
I rapporten blir ungdom som tilhører fem ulike sosioøkonomiske grupperinger analysert og sammenlignet med hverandre.
Kilde: NOVA, Bufdir
- Det har vært mye fokus på «generasjon prestasjon» og «flink pike-syndromet», det at jenter med mange ressurser og mange baller i luften samtidig er de som sliter mest.
Her ser vi et bredere perspektiv. Tilgang på sosioøkonomiske ressurser gir utslag på hvordan unge skårer på nesten samtlige parametere, sier hun.
Trommald ser at funnene kan virke stigmatiserende for familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men mener det ikke er grunnlag for det.
- Vi er opptatt av å formidle at barn i disse familiene mest sannsynlig har det bra, men risikoen for at noen av disse får dårligere oppvekstbetingelser er større enn i andre grupper, det viser de konsistente funnene i rapporten. Rapporten blir et godt verktøy for å innrette virkemidler og tiltak riktig.
Veileding av foreldre
Det handler om foreldreveiledning: Hvordan gi barn mestringsfølelse, hva er god grensesetting, hvordan vise anerkjennelse og kjærlighet.
- Vi vet at det å kunne trene seg i sosiale relasjoner i organiserte fritidsaktiviteter er viktig. Når studien viser at så mange som 20 prosent av jentene i gruppen med færrest sosioøkonomiske ressurser forteller at foreldrene ikke har råd til å betale for fritidsaktiviteter som de gjerne ønsker å delta i, må vi blant annet se på om tilskuddsordninger til fritid og ferie er innrettet riktig.
No comments:
Post a Comment