Et år etter at ekspertutvalget Djupedalutvalget la la frem sine anbefaleringer om hvordan mobbing skal bekjempes, presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sin tiltakspakke mot mobbing på Ila skole i Oslo.
Han blir ønsket velkommen av syngende elever.
«Stopp, ikke mobb. Dette her er kameraten min.»
Her er noen av de viktigste tiltakene kunnskapsministeren presenterte:
- Skoler får en konkret aktivitets- eller handlingsplikt i mobbesaker. Denne skal erstatte dagens plikt til å fatte enkeltvedtak i mobbesaker.
- Styrket klageadgang: Hvis skolen svikter skal elever og foreldre enkelt kunne melde saken til fylkesmannen. Fylkesmannen skal raskt ta stilling til saken og følge opp til problemet er løst.
- Fylkesmannen skal fortsatt være klageinstans i mobbesaker. Djupedalutvalget foreslo at Barneombudet skulle overta denne rollen, men det vil altså kunnskapsministeren ikke følge. Barneombudet får derimot forsterket rolle i kampen mot mobbing og skal være en «vaktbikkje» overfor kommunene.
- Kommuner som ikke følger fylkesmannens pålegg kan få dagbøter.
- Styrke kompetansen om antimobbearbeid til de ansatte i skolen.
- Fylkesmennene skal få økt kompetanse og kapasitet til å ta unna mobbesakene.
- Elevenes rettigheter skal komme tydeligere frem i loven.
- En ny telefon- og chattetjeneste etableres som et lavterskeltilbud som barn og unge som strever i mobbesaker.
- Vurdere om regelverket i tilstrekkelig grad gir anledning til å bytte ut en skoleledelse som over tid ikke håndterer mobbesaker godt nok.
- Dette gir en mobbepolitikk som gir bedre hjelp og støtte til dem som mobbes, sa kunnskapsministeren.
Ett av de viktigste forslagene til mobbeutvalget til Øystein Djupedal var at barneombudet skulle være klageinstans. Kunnskapsministeren forklarer til Afrenposten hvorfor han ikke følger den anbefalingen.
- For det første mener jeg at barneombudet skal være det de er i dag, nemlig alltid på barnas side. Og i mange mobbesaker vil det være flere deler av det offentlige som vil være involvert, og fylkeskommunen har tilsynsansvar for alt.
Samtidig skisserer han er forsterket rolle for barneombudet i mobbesaker.
Barneombudet skal styrkes for å kunne hjelpe barn og foreldre i kompliserte saker. For eksempel ser han for seg at barneombudet får ressurser til være mobbeofrenes partsrepresentant i mobbesaker. Chatte- og telefontjenesten han vil lansere kan også driftes av barneombudet, sier han.
- Du vil vurdere om det skal bli lettere å bytte ut en skoleledelse som ikke håndterer mobbesaker godt nok?
- Dette var ett av forslagene Arbeiderpartiet la frem for to uker siden. Og siden vi vil ha så bred politisk enighet om dette som mulig, så var det lurt å følge opp. Hva det vil bety, gjenstår å se. Er det slik at skoleledere som over tid åpenbart ikke gjør jobben sin, og trengs det regelendringer for at det skal få konsekvenser?
Slik vil han bedre klageordningen
Kunnskapsministeren vil bedre dagens klageordning. Istedenfor å først måtte klage til skolen, kan eleven nå gå rett til Fylkesmannen. Fylkesmannen får også mulighet til å ilegge dagbøter for å sørge for at skolene følger opp vedtak. Barneombudet skal styrkes for å kunne hjelpe barn og foreldre i kompliserte saker.
Chattetjeneste for mobbeofre
Regjeringen innfører en plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter. Det skal også lages en egen portal som enkelt forklarer foreldre og barn hva de kan gjøre dersom barna blir utsatt for mobbing. Det kommer også en egen telefon- og chat-tjeneste for barn som opplever mobbing.
Krav til barnehagene
Regjeringen vil styrke kompetansen til de voksne i skolen, barnehagen og kommunen og gi hjelp de til kommunene som har høyest mobbetall i dag.
Isaksen sier barnehagene må delta mer aktivt i det langsiktige antimobbearbeidet.
– Arbeidet mot mobbing må starte allerede i barnehagen. I tillegg til at vi vil gi de voksne i barnehagen mulighet til å lære mer om hvordan forebygge og avdekke mobbing, vil vi i den nye rammeplanen for barnehagen sette tydelige krav til antimobbearbeidet i barnehagen, sier Røe Isaksen.
Øystein Djupedal fornøyd
Leder for mobbeutvalget Øystein Djupedal er i det store og det hele fornøyd med tiltakene kunnskapsministeren legger frem. Han sier han er glad for at de fleste tiltakene er forankret i utredningen Djupedalutvalget kom med for et år siden. Men han er ikke fornøyd med at Barnombudet ikke foreslås som klageorgan.
- Å legge dette til fylkesmennene, er et dårligere løsning enn å legge det til Barneombudet. Alle kjenner Barneombudet og vet at Barnebombudet er barnas beste venn. Som nasjonalt klageorgan vil man sikre at barn får likebehandling, enten de bor Aust-Agder eller Finnmark. Fylkesmannen har ikke i dag den kompetansen som trengs. Det vil ta lang tid før Fylkesmannen vil kunne bli et så operativt klageorgan som jeg tror Barneombudet vil kunne bli ganske raskt, sier han til Aftenposten.
Vil strupe nettrollene
Kunnskapsministeren varsler også en særlig satsing mot digital mobbing. Også slik mobbing kan utløse aktivitetsplikt for skolen, opplyser han.
– Vi ser at digital mobbing og «tradisjonell» mobbing henger tett sammen, sier Røe Isaksen.
Rundt 30 000 norske elever oppgir at de mobbes to til tre ganger i måneden.
- Det er uakspetabelt vi er nødt til å gjøre mer. Utgangspunktet vårt må være at ingen barn skal mobbes. Alle skal være trygge på skolen. Det er det eneste anstendige målet det går an å ha, sa Røe Isaksen.
Som Aftenposten har dokumentert, har norske politikere de siste årene brukt minst 209 millioner kroner på å bekjempe mobbing de siste ti årene. Men lite tyder på at det har ført til at færre blir mobbet.
- Mange barn blir mobbet hver dag. Det er forferdelig vondt for det enkelte barnet, og det er også et alvorlig samfunnsproblem, sa Røe Isaksen.
No comments:
Post a Comment