- Government makes Norway an offender – Aftenposten

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er svært skuffet over at Regjeringen i stor grad opprettholder de opprinnelige innstramningsforslagene, tross hard krass kritikk fra faglig hold og fra opposisjonen.

- Ja, mange av forslagene går mye lenger enn stortingsforliket. Og de går imot faglige råd også fra UNHCR. Regjeringen velger å overhøre, sier Austenå.

- Dette innebærer en omdreining fra de prinsipper vi har hatt tidligere der man har vært opptatt av å legge til rette for at de som har beskyttelsesbehov blir tatt i mot på en god måte, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå til Aftenposten.

- Strengere enn i Danmark og Sverige

- Regjeringens innstramningsforslag om familiegjenforening har justert ned antall år man må vente fra fire til tre. Det er likt med karantenetiden som Sverige og Danmark legger opp til. Men det norske forslaget er likevel strengere, mener Austenå.

Regjeringens forslag for å følge asylforliket på Stortinget:

• Krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening.
• Dette vil også gjelde familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse. Denne endringen gjøres midlertidig i tre år.
• Kutte klagetiden for åpenbart grunnløse asylsøknader fra tre til én uke.
• Oppheve visumfriheten for asylsøkere og heller gi innreise uten visum som hovedregel.
• Nekte familiegjenforening for flyktninger som får subsidiær beskyttelse «dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning till».
• Innføre integreringskriterier for permanent opphold, bl.a. at søkeren må ha vært selvforsørget siste tolv mnd. og beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøve i samfunnskunnskap.
• Økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.
• Oppheve visumfrihet for asylsøkere, og i stedet åpne for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum. Dette for å muliggjøre raske returer av personer med grunnløse asylsøknader.
• Ha adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad

Regjeringens forslag for å følge opp asylavtalen med KrF og Venstre:

• 24-årskrav for familieetablering for å bekjempe tvangsekteskap. 
• Botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år. 
• Økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren.   

I Danmark gjelder tre års oppholdskrav for familiegjenforening de som har såkalt subsidiær beskyttelse. Det vil for eksempel gjelde syrere som får kollektivt opphold. Og i Sverige gjelder helder ikke oppholdskrav for mennesker med flyktningstatus. Men her vil forslaget også gjelde de med flyktningstatus, sier hun.

- Regjeringen velger altså å gjøre livet vanskeligere for mennesker med et reelt beskyttelsesbehov. Man risikerer, med åpne øyne, å vedta en lov som Norge kan bli dømt for i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

- Men statsministeren mener forslagene er innenfor folkeretten?

- Det er vi uenige i. Vi vet at det hele veien har vært stor uenighet både i UDI og Justisdepartementet om dette. Vi mener forslaget er tydelig i strid med EUs direktiv for familiegjenforening. Det Regjeringen nå gjør er å invitere Stortinget til å sørge for at Norge blir en versting i Europa.

Bekymret for barna

Redd Barna er skuffet over at Regjeringen opprettholder forslaget som innebærer at enslige mindreårige asylsøkere i all hovedsak kun vil få midlertidig oppholdstillatelse i Norge.

– Dersom forslagene blir godkjent av Stortinget, vil flere tusen barn måtte leve en hel barndom i uvisshet og i konstant frykt for hva som vil skje med dem. Dette strider med barns grunnleggende behov for trygghet og stabilitet, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

Hun mener lovforslaget utelater viktig kunnskap om de alvorlige konsekvensene endringene vil innebære for barna.

– Å leve med midlertidig opphold frarøver barn livsgleden og gjør dem syke. Ingen barn skal måtte leve slik, sier Skybak, som nå setter sin lit til at stortingsflertallet vil endre forslaget fra regjeringen.

- Trist

Også Mads Harlem, leder av Folkerettseksjonen i Norges Røde Kors, sier han synes det er trist at Regjeringen ikke har tatt større hensyn til høringsrunden, og «nedjustert» forslagene sine, særlig i forhold til enslige mindreåringe asylsøkere.

- Vi er fremdeles veldige bekymret for at asylsøkere etter lang tid i Norge skal kunne bli satt på toget eller flyet, uten å kjenne hjemlandet. Det er heller ingen endringer i forhold til at man fortsatt vil avvise personer på grensen til nordiske landene. At det er polititjenestemenn som skal foreta denne kontrollen, mener vi er problematisk folkerettslig, sier Harlem.

- Vanskeligere for familier

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen er skuffet over at Regjeringen ikke har gjort større endringer i forslagene om familiegjenforening. Han er skuffet over at man er «så opptatt av å hindre foreldre og barn å være sammen».

- Vi mener det er meningsløst at det skal være vanskeligere for familier på flukt å være sammen. Vi har sett den senere tiden i Hellas at det har kommet flere kvinner og barn fra Syria som har som formål å gjenforenes med ektemannen.

Lærde strides

Nesse viser til at Regjeringen ønsker seg familier når man skal plukke ut kvoteflyktninger som skal få komme til Norge.

- Da ble det lagt vekt på at barnefamilier ga bedre integrering. Her taler altså Regjeringen med to tunger. Som Listhaug selv sa, er forslaget om tre års ventetid på familiegjenforening ett av de strengeste i Europa. Vi er svært skeptiske til at det er på dette området vi skal være strengest, mener seniorrådgiveren i Flyktninghjelpen.

- Vil Norge bryte folkeretten med innstramningene?

- De lærde strides om hvor grensene går. Dette er like mye et humanitært og familiepolitisk valg. Vi vil heller si at Norge burde følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger. Høykommissæren spiller en avgjørende rolle i felt. Vi er med på å undergrave FNs rolle og gjennomslag hvis vi mener at vi ikke skal følge anbefalingene like strengt som andre fordi vi ikke synes dette er så farlig og vi tror vi kan komme unna med det, sier Nesse.

• Lyst til å prøve en asylsøkers sko? Eller fleece-jakke?
• Sjekk hvordan Norge har kledd opp 31.000 asylsøkerne som kom i fjor: Her er UDI-garderoben