Norge investerer langt mindre i forskning enn våre naboland. Nå vil regjeringen minske gapet og legger 600 forskermillioner i budsjettposten, etter det TV2 erfarer.
Norge brukte i 2013 kun 1,66 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning, noe som ligger altfor langt under EUs – og regjeringens – forskningsmål på 3 prosent av BNP, mener Forskerforbundet.
- Forskningsmålet er fortsatt ikke nådd, verken i næringslivet eller i det offentlige. Vi foreslår derfor å øke det offentliges bidrag. Bare slik kan vi nå målet, sier fagforbundets leder Petter Aaslestad til NTB.
Omleggingen er omfattende og gjøres for at uføre skal kombinere trygd med å jobbe.
Det betyr at uføretrygd fra nyttår blir skattet på samme måte som arbeidsinntekt. Endringen vil gjelde for landets nesten 310000 uføre.
- Noen taper og noen vinner på omleggingen. De uføre som ligger an til å tape mest, skal få kompensert det gjennom en treårig overgangsordning, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).
Han sier kompensasjonen samlet vil utgjøre i overkant av 600 millioner kroner de neste tre årene, hvorav 330 millioner legges inn i statsbudsjettet for 2015.
Utgangspunktet er uførereformen som Stortinget vedtok i desember 2012, som skal innføres fra 1. januar 2015.
Vil kompensere
- Nå som vi skal kombinere trygd og arbeid, må skattesystemet for de uføre endres. Skattebegrensningsregelen i uførepensjonen, gir 55 prosent i fradrag, mens rentefradraget for arbeidsinntekt er 27 prosent. Det betyr at uføretrygdede med lånegjeld får redusert fradragsprosenten fra 55 til 27 prosent. For uføre som har gjeld, vi det gi et ganske stort inntektstap. Det er dette tapet vi vil kompensere i tre år, som en overgangsordning, sier Eriksson.
Han skisserer her konsekvensene for de fire hovedgruppene uføre:
1 – De som kun har uføretrygd, og som ikke har gjeld. De får det samme som i dag.
2 – Neste gruppe er minstepensjonister med minste uføreytelse, som har gjeld. De vil komme bedre ut enn i dag. Det dreier seg om rundt 45000 uføre med lav uføretrygdytelse, som vil tjene mellom 3000 og 6000 kroner. De som har lavest uføretrygd og ikke gjeld, kommer ut omtrent som i dag.
3 – Så har du gruppen som har uføretrygd og litt gjeld. Det er de som kommer noe dårligere ut. Det er omkring 34000 uføre som vil tape mellom 3000 og 6000 kroner, eller opptil 500 kroner måneden; altså en gruppe som får omtrent det samme, sier Eriksson.
4 – Så er de de uføre som har en del gjeld, som vil ha stor nytte av overgangsordningen på tre år. Dette gjelder 50000 uføre, som ville kunne tapt fra 6000 kroner til 20000 kroner fra i år til neste år.
- Det er ikke akkurat skapt noe bilde opp gjennom årene av at Frp kaster penger etter trygdede?
- Det ville fått ganske dramatisk konsekvenser for disse 50000 uføre, å få redusert fradragsmuligheten med så mye. Det ville ikke vært rettferdig og vi ønsker å rette opp den skjevheten. Og det har jeg ment helt fra denne saken kom opp, sier han:
- Stortinget vektla ikke den svakheten da de vedtok omleggingen i 2012, men jeg tok opp den konsekvensen også i behandlingen av saken da. Jeg fikk ikke støtte, siden jeg ble statsråd for dette området, har jeg sett på virkningene og fått støtte i regjeringen for at vi må inn med overgangsordninger.
- Du sier at de som kan tape opptil 6000 kroner i året får omtrent det samme. Det kan hende at uføre som får 6000 kroner mindre å rutte med i året opplever det som ganske mye og ikke «omtrent det samme»?
- En overgangsordning som treffer alle vil være umulig, men vi mener dette er beløp som den enkelte kan håndtere».
Enklere å kombinere
- Hva med dem som blir ufør fra januar 2015 og har gjeld, vil de få overgangsordning?
- Nei, overgangsordningen gjelder de som er uføre i dag. Fremtidige uføre vil få ny uføretrygd i sin helhet, og hvor trygden skattes som inntekt.
- Det betyr at nye uføre som har noe gjeld, vil få inntil 20000 kroner mindre i uføretrygd?
- Det er riktig at de får ny ordning. Jeg mener det blir feil å si at de taper. De har jo ikke noe uføre fra før, men får en mye bedre uføreordning hvor det blir enklere å kombinere arbeid og uføre, og hvor det vil lønne seg å jobbe. Slik vil mange uføre øke inntektene sine i fremtiden ved å ta i bruk hele arbeidsevnen man besitter.
- Og etter tre år vil uføre med gjeld oppleve et ganske stort inntektstap?
- Ja, men vi mener tre år er god tid til å tilpasse seg og ikke minst bruke muligheten til å øke inntekten sin ved å kombinere trygd med å jobbe.
For få impulser
Han sier at de har store forventninger til at mange uføre vil gripe muligheten til å jobbe litt.
- Dagens ordning gir for få impulser for uføre å jobbe. Allerede ved 1G vil inntekten bli avkortet mot uføretrygden. Nå som vi endrer ordningen, vil det lønne seg å kombinere trygd med arbeid. Det betyr at det blir mer lønnsomt å være ufør.
- Har dere noen erfaringer fra andre land eller mål med hvor mange av de 310000 uføre som vil begynne å jobbe?
- Nei, det er lite erfaringsmateriale og jeg vil ikke gå ut med noe tall, som dere kommer til å konfrontere meg med i neste valgkamp. Men vi har stor tro på at omleggingen vil få uføre til å se at de kan øke inntekten sin ved å kombinere uførelivet med arbeid. I et større perspektiv er det også viktig: Norge trenger virkelig mer arbeidskraft fremover og derfor trenger vi å ta i bruk talentene i den enkelte, fremfor at de skal bli varig stemplet ut av arbeidslivet, sier Eriksson.
Hvert år unnlater 200000 pasienter å komme til avtalt poliklinisk behandling. Regjeringen foreslår en dobling av gebyret for manglende oppmøte, fra 320 til 640 kroner.
Den såkalte tippenøkkelen endres i statsbudsjettet for neste år, slik at breddeidretten får 64 prosent av tippemidlene, opp fra 56 prosent i år.
- Vi gjør det Stortinget har besluttet tidligere, en opptrapping. Det er viktig at vi nå sørger for 300 millioner mer til idretten, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til NRK om endringen som kommer i statsbudsjettet til uken. Økningen er i tråd med det den forrige regjeringen anbefalte for 2015.
No comments:
Post a Comment