PROBLEMATISK: Arbeidsgruppens leder Bjørn Soknes mener at reglene for destruering av DNA-spor kan være problematisk slik de er tenkt praktisert i dag. Foto: Øyvind Bye Skille / NRK
Det slår Riksadvokatens arbeidsgruppe fast.
– Hvis de hadde fulgt reglene skulle sporene vært slettet. For saken var regnet som oppklart, og var henlagt som et ikke straffbart forhold. Sletting er da konsekvensen av det, sier førstestatsadvokat Bjørn Soknes, som ledet arbeidsgruppen som har gått gjennom etterforskningen av Monika-saken på oppdrag fra Riksadvokaten.
Reglene i politiregisterforskriften styrer politiets håndtering av spor, og slår fast at beslaglagte gjenstander skal returneres, spor destrueres og DNA-profiler slettes når en sak avsluttes.
I arbeidsgruppens rapport skriver de dette om Monika-saken:
og
Siktet med bakgrunn i DNA-treff
Nesten tre år etter at åtteåringen ble funnet død i Sund kommune i Hordaland ble en mann til slutt siktet for drap. Da var saken gjenopptatt etter lengre tids kamp fra både moren, bistandsadvokaten og en varsler internt i politiet.
Sentralt for at politiet kunne sikte og pågripe den 32 år gamle mannen var DNA-treff ved nye analyser av sporprøver – spor som egentlig skulle vært slettet.
Monika ble funnet med et svart belte rundt halsen, som igjen var festet i et dørhandtak. Det var på dette beltet, samt på Monikas hals, det ble funnet DNA-spor som til slutt kunne knyttes til mannen.
RAPPORT: Riksadvokatens arbeidsgruppe la mandag fram sin rapport der de har sett på håndteringen av «Monika-saken». Foto: Øyvind Bye Skille / NRK
– Om sporene hadde blitt slettet i tråd med reglene ville den nye etterforskningen ikke hadde tilgang til de viktigste bevismaterialene man har i dag – DNA knyttet til offeret, sier Soknes.
– Vi påpeker at det er uheldig slik reglene er i dag. Nå er det mer eller mindre tilfeldig om viktig bevismateriale destrueres etter hvilken henleggelsesgrunn som brukes, legger førstestatsadvokaten til.
Bekymret for «Cold-case»-arbeid
Arbeidsgruppen uttrykker til en viss grad bekymring for hva slike sletterutiner og kobling med henleggelse gjør med muligheten for å undersøke saker på nytt.
I rapporten viser de til problemer som kan oppstå for den nye enheten som skal se på nytt på gamle saker hos Kripos, «cold case»-enheten.
Kripos skriver i en sms til NRK at dette er en problemstilling de jobber med å få belyst:
«Vi er oppmerksom på de momentene Soknes trekker frem når det gjelder DNA-sletting. Uavhengig av denne rapporten, i forbindelse med etableringen av cold case-enheten, ser vi på hvordan regelverket vil kunne virke inn», opplyser presseansvarlig Ida Dahl Nilssen.
Publisert
No comments:
Post a Comment