Reisetips med annonselenker
- Det skal ikke skje at noen dør i politiarresten. Men det skjer av og til, dessverre, sier politimester Ole Bredrup Sæverud.
I teorien skal det være svært vanskelig å dø på en norsk glattcelle, selv om vedkommende skulle ønske det selv, skriver Nordlys.
- Slikt som dette skal ikke skje. Men det skjer inn i mellom. Dessverre, sier politimester Ole Bredrup Sæverud i Troms politidistrikt.
Han kan ikke huske sist noen døde i politiarresten i Tromsø.
- Men jeg vet at det har skjedd før, sier han.
Les også: Mann døde i arresten i Tromsø
- Vi har et ansvar
Politiet og arrestforvalterne har nemlig strenge rutiner på hvordan man skal unngå skade på liv og helse.
- Når vi pågriper noen er det per definisjon en frihetsberøvelse. Da får vi et ansvar for vedkommende, sier Sæverud.
Les også: Fortsatt ulovlig glattcellebruk i Norge- 18-åring satt fire døgn på glattcelle
Når en person som er overstadig beruset settes på glattcelle, inntrer et strengt kontroll- og tilsynsregime. I utgangspunktet innebærer dette at arrestforvaltere eller politipatruljer på vakt skal se til arrestantene to ganger i timen – minimum. Det øverste ansvaret for dette har operasjonslederen.
- Når noen sitter i drukkenskapsarrest er det vanlig å se gjennom luken i døra. Klarer ikke politiet å fastslå at vedkommende har pust og puls, må de inn på cella og om nødvendig riste i vedkommende. Det viktige er å fastslå om personen puster, forteller politimesteren.
(Saken fortsetter under bildet.)
NYE CELLER: Glattcellene er i likhet med politistasjonen helt ny. Likevel er de svært sparsommelig utrustet, av hensyn til arrestantenes sikkerhet.
Om nødvendig vil tilsynet av en overstadig beruset eller ruset arrestant være hyppigere.
- Tettere tilsyn vil være en vurderingssak. Det kan være tilfeller hvor det vil være naturlig å ha en kontinuerlig tilstedeværelse på cella, sier Sæverud.
Les også: 34-åring døde etter opphold i glattcelle i Bergen
Kamera i takhjørnet
Nordlys fikk bli med Sæverud inn på arresten på politihuset i Tromsø, men fikk ikke se den aktuelle cellen hvor Rolf Einar Bjørn døde fredag ettermiddag. Den er inntil videre avstengt i påvente av undersøkelser fra Spesialenheten for politisaker.
(Saken fortsetter under bildet.)
OVERVÅKING: Hver glattcelle har et kamera som dette oppe i det ene takhjørnet. Dersom situasjonen krever det, blir det slått på for å føre tettere tilsyn med arrestanten.
Glattcellene er svært sparsommelig innredet. Her finnes det bare en tynn madrass. I et hjørne står et toalett. Det ene takhjørnet har et hull som sikrer at dagslys kommer inn på cella. På motsatt side av det lille rommet er overvåkningskamera med vidvinkel som gjør det mulig å holde hele cella under oppsyn.
- Kameraet står ikke på hele tiden. Det blir slått på dersom de på vakt finner det nødvendig for å føre et forsvarlig tilsyn over vedkommende, i tråd med krav fra Datatilsynet, opplyser Sæverud.
Likevel: Politifolk er ikke sertifisert som helsepersonell. I situasjoner som involverer rus, er politiet derfor avhengig av å kunne lene seg på helsepersonell, for eksempel ved legevakta.
- Det gjøres en vurdering av dette i hver enkelt sak, sier Sæverud.
(Saken fortsetter under bildet.)
18 STYKKER: Politiet har 18 celler på den nye politistasjonen.
- Ble det vurdert å fremstille avdøde for en lege fredag ettermiddag?
- Jeg har bevisst ikke satt meg inn i de vurderinger som er gjort i tidspunktet mellom mannen ble innbrakt og han ble funnet død. Dette er vurderinger som Spesialenheten skal sette seg inn i før de kommer med sine konklusjoner, sier Sæverud.
Les flere saker fra Nordlys her.
Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!
No comments:
Post a Comment