SAS og Norwegian flyr tirsdag sine første offisielle flyvninger på biodrivstoff.
SAS har tatt en prinsippbeslutning om å bruke en andel biodrivstoff mens Norwegian sitter på gjerdet og venter på bedre vilkår.
Informasjonssjef i Norwegian, Lasse Sandaker-Nielsen mener Naturvernforbundets påstand om grønnvask er helt feil.
– Vi har et ansvar for klimaet. Å kjøpe nye fly og å benytte biodrivstoff er to gode tiltak. Her må man ha to tanker i hodet på en gang. Norge er et langt land og vi bor i et land i utkanten av verden, og vi må komme oss rundt. Vi gjør vårt ved å blant annet benytte biodrivstoff, sier han.
– Flyr man med 50/50-blanding av biodrivstoff og vanlig drivstoff som vi gjør i dag, så reduserer man Co2-utslippet med om lag 40 prosent, så det er et viktig tiltak, sier han.
Flyene kan foreløpig ikke fly med 100 prosent biodrivstoff fordi det er for rent og ikke smører motoren nok. Men målet er å komme opp på 100 prosent.
Sandaker-Nielsen påpeker at å kjøpe nye fly også er et svært viktig tiltak.
– Det er det største enkelttiltaket flybransjen kan gjøre. De slipper ut mye mindre Co2 og bruker mindre drivstoff enn gamle fly. Dette har Norwegian gjort, sier informasjonssjefen.
I dag er biodrivstoff lite tilgjengelig og er 10 ganger dyrere enn vanlig drivstoff. Derfor har ikke Norwegian bunnet seg til en avtale om bruk av biodrivstoff, som SAS nå har gjort.
– Det er ikke mulig å gjennomføre dette med de vilkårene som ligger på bordet i dag. Her må myndighetene på banen for å gi de som utvikler biodrivstoff bedre kår. Man må se på avgiftspolitikken for å bidra til at det blir mer lukrativt – så det er politiske tiltak som trengs nå, sier han.
Sandaker-Nielsen mener biodrivstoff blir mer attraktivt om man får i gang anlegg som benytter norsk skog som råmateriale. Han håper det blir bioproduksjon nok i Norge til at de kan bruke dette.
– Vi snakker om grønnvasking
Fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz mener at klimaeffekten ved bruk av biodrivstoff ikke er stor nok når man ser på mengden trær som må brukes, og hvilke andre området trevirket heller kunne blitt brukt på i stedet for luftfart.
– Det er bare en viss mengde trær å ta av, og mange tiltak konkurrerer om det samme virket i kampen om å bli mer miljøvennlig, og for å redusere bruken av oljebaserte materialer som plast, sier han.
Han påpeker at det tar 60 til 80 år å dyrke et tre, og at hvert tre som hugges er tap av et tre som renser luften for Co2.
– Allikevel ser vi at flyselskaper trykker bioetanol til sitt bryst, og bruker det for å legitimere økning i luftfarten. Men veksten i luftfarten er stor og vinningen går da fort opp i spinningen. Vi snakker om en grønnvasking – det kritiske blikket på flytrafikken blir dysset ned, mener han.
Det vi har tilgjengelig av norsk skog vil ikke kunne erstatte alt fossilt brensel. Man får lite effekt av å gjøre om trevirke til drivstoff på grunn av tekniske prosesser som også tar mye energi, mener han. Schlaupitz mener også det er viktig å ta hensyn til mangfoldet og artene som bor i skogene man vurderer å hugge ned.
– En bedre måte å bruke trevirke på klimamessig er å bruke det som erstatning for oljebaserte varer i tillegg til å utvinne noe drivstoff. Dette gjøres i dag i Borregaard, sier Schlaupitz.
– En gladnyhet
TESTER GRØNN ENERGI: Norwegian sier de ikke har besluttet om biodrivstoff er noe de vil innføre permanent. Bildet fra Flesland tirsdag. Foto: NRK
Aage Stangeland, spesialrådgiver for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) i Forskningsrådet, sier flybransjens bruk av biodrivstoff er gladnyhet.
– Dette er framtiden. Det er første steg på veien. Men vi må også fly og reise mindre og annerledes for å nå klimamålene, sier han.
Norge gror igjen, skogen vokser som aldri før og denne bør brukes på en fornuftig måte. Det kan være fornuftig å bruke den til drivstoff, men her må forskerne se hva som er mest bærekraftig, mener han.
– I andre land ser man at bruk av biodrivstoff fører til økte matpriser. Men det bør være mulig å få til en god produksjon av både mat og biodrivstoff uten å få høyere matpriser og man bør klare å få prisen av drivstoff ned, mener han.
Et langsiktig tiltak som er forenelig med nullutslipp er å bygge høyhastighetstog innad i Norge. Oslo–Trondhjem er den åttende mest trafikkerte flyruta i Europa, ifølge Hermstad. Foto: Lillian Andersen / Pressefoto
– Vi må bygge høyhastighetstog
Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener altfor mange er opptatt av å snakke om klimamålene mot 2050, mens man glemmer at det er nå jobben må gjøres.
– Vi har ekstremt dårlig tid. De 15 årene foran oss nå er svært avgjørende, og biodrivstoff vil i de årene ikke klare å bidra til noe kutt. Dette bør derfor prioriteres lavt når det kommer til hva vi bør gjøre nå, sier han.
– Det er en vanvittig vekst i flytrafikken og den blir ikke mindre av bytte av drivstoff. Teknologien er et godt stykke fram, og enda lengre frem er det å gjøre dette på forsvarlige måter. Noe vi aldri vil kunne løse med å bytte drivstoff er også ekstraeffekten av forurensningen som kommer av å fly å i høyden. Det gir 1,8 i effekt i utslippene i forhold til på bakken.
Han mener flytrafikken må reduseres betydelig for at man skal nå målet om å ha et null-utslippssamfunn i 2050.
– Det blir ubehagelig for oss. Men det blir mye mer ubehagelig om klimaet løper løpsk enn at vi ikke får fløyet ditt vi vil hele tiden. Vi må ha politikere som er tøffe nok til å sette begrensninger på flyavganger og flyplasser, og vi må slutte med subsidieordninger som taxfree, sier han.
Et langsiktig tiltak som er forenelig med nullutslipp er å bygge høyhastighetstog innad i Norge. Oslo – Trondhjem er den åttende mest trafikkerte flyruta i Europa, ifølge Hermstad.
– Der er det potensial til å bygge tog, for å holde folk på bakken. Å begrense oss i flytrafikken er det eneste ansvarlige på lang sikt for å unngå global oppvarming.
Å frede en sektor for reelle klimatiltak gir de andre tiltakene en hul klang. Hvorfor skal folk kjøre mindre bil når flytrafikken ikke får begrensninger? avslutter han.
No comments:
Post a Comment