Redaktør Harald Stanghelle, byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland og leder av Islam Net, Fahad Qureshi, kommenterer sikkerhetstjenestens ugraderte trusselvurdering for 2015 på AftenpostenTV.
Følg TV-debatten om PSTs trusselvurdering for 2015 her.
Onsdag klokken la Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem den årlige trusselvurderingen på hotellet The Thief i Oslo.
«Utviklingen i trusselsituasjonen i Norge er gjennomgående negativ. Dette gjelder både utviklingen i trusselsituasjonen knyttet til ulike former for ekstremisme og til aktiviteten fra andre staters etterretningstjenester», opplyser PST i sin vurdering.
- Det er sannsynlig at Norge vil utsettes for en terrorhandling eller forsøk på dette i løpet av 2015, sa Benedicte Bjørnland under onsdagens framlegging.
Samtidig mener Bjørnland at det er viktig å ikke la seg skremme selv om det tegnes et alvorlig bilde i PSTs trusselvurdering for 2015.
– Vi må ikke la oss skremme til å gi etter for den trussel terrorister forsøker å skape, sier hun.
- Vanskelig å angi omfanget av ekstremisme
I 2015-rapporten skriver PST også at at det forventes økt aktivitet i enkelte lokale, høyreekstreme miljøer, og at dette i hovedsak skyldes påvirkning fra høyreekstremister i utlandet.
Videre pekes det på at det er vanskelig å angi omfanget av ekstremisme.
- De høyreekstreme, de venstreekstreme og de ekstreme islamistiske miljøene representerer polariserte ytterpunkter i dagens norske samfunn. En provoserende volds- eller terrorhandling fra et av miljøene kan på kort tid føre til protester og hevnaksjoner», skriver PST.
Det heter blant annet at «det er ikke slik at alle ekstremister ytrer seg, eller at alle som ytrer seg, er ekstremister.
«Det er heller ikke alltid sånn at omfattende sikkerhetspolitiske endringer er lette eller en gang mulige å varsle», skriver PST og viser til at «ingen klarte å forutse Russlands okkupasjon av Krim» eller konsekvensen av denne.
«Det samme gjelder Den islamske statens (IS) raske fremrykning i Irak», står det i vurderingen.
Frykter enkeltterrorister i Norge
PST opplyser at norske fremmedkrigere som inngår i terrorgrupper i utlandet, kan kan utvikle voldsintensjon og -kapasitet.
«Hjemvendte personer vil derfor kunne ha en lavere terskel for voldsbruk i Norge. Norske fremmedkrigere som forblir i utlandet er forbilder for sympatisører i Norge og kan være pådrivere for radikalisering og rekruttering. Personer både i og utenfor de kjente ekstreme islamistiske miljøene sympatiserer med ISIL og AQ, også mange uten fremmedkrigs-erfaring. ISILs og AQs oppfordringer om hevnaksjoner, samt terrorhendelser i vestlige land, vil kunne påvirke enkeltpersoner til å gjennomføre voldsaksjoner i Norge», står det i trusselvurderingen.
Videre skriver PST at personer både i og utenfor de kjente ekstreme islamistiske miljøene sympatiserer med IS og al-Qaida, også mange uten fremmedkrigs-erfaring:
«ISILs og AQs oppfordringer om hevnaksjoner, samt terrorhendelser i vestlige land, vil kunne påvirke enkeltpersoner til å gjennomføre voldsaksjoner i Norge».
Bjørnland mener at problemet med hjemvendte fremmedkrigere vil vedvare.
- Det er en økning i reisende til Syria og Irak. Det siste offisielle tallet er 70, men vi tror det er mørketall, og at det reelle tallet kan være langt høyere. Flertallet av disse slutter seg til grupper med et uttalt mål om å angripe Vesten, sier PST-sjefen.
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sier at det det skjerpede trusselbildet i Norge er krevende for folk flest.
Samtidig understreker han at mange av problemstillingene som norsk etterretning står overfor, ikke er særnorske, men gjelder mange andre land
- I arbeidet mot radikalisering og ekstremisme er forebygging viktig. Ved forebygging trenger vi ikke beredskap eller å straffeforfølgelse noen. Det er viktig å avverge dette og hjelpe folk ut slik at de kommer seg ut av en tunnel av radikalisering, sier Anundsen.
Følg TV-debatten om PSTs trusselvurdering for 2015 her.
Mener russisk etterretning kan skade mest
Videre pekes det i trusselvurderingen på at russisk etterretning har størst skadepotensiale for norske interesser.
«Myndighetspersoner i Norge kan i all hovedsak utføre sine oppgaver uten at enkeltpersoner når frem med trusler eller andre ulovlige påvirkningsforsøk. Representanter for de øverste maktorganene vil likevel være mer utsatt for trusler og uønskede hendelser, fordi de utgjør symbolmål», skriver PST.
Kina og Russland trekkes fram som fremmedstater Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med og som har stor etterretningskapasitet:
«Slik PST vurderer det, er det russisk etterretning som har det største skadepotensialet for norske interesser».
- Vi har sett at de bedriver ulovlig etterretningsvirksomhet i Norge, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.
- Når man ser hva Russland har gjort i Ukraina, er det grunn til å frykte hva som kan skje med et lite naboland når konvensjoner og avtaler ikke respekteres, mener hun.
Som ved tidligere års trusselvurderinger legger PST også særlig vekt på spionasje og etterretningsvirksomhet overfor militærindustrien og energisektoren.
Økte trusselnivået i fjor sommer
I fjorårets trusselvurdering opplyste PST at ekstrem islamisme fra et multietnisk, ekstremt islamistisk miljø på Østlandet utgjorde den mest alvorlige terrortrusselen i Norge.
«Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i og trusselen fra dette miljøet», opplyste PST.
Sommeren 2014 ble store politi- og forsvarsressurser satt i sving etter at PST fikk melding om en konkret terrortrussel mot Norge.
Det skal ha vært informasjon om fire IS-terrorister på vei til Norge som førte til at trusselnivået i landet økte 24. juli. PST valgte uken etter å nedjustere sin vurdering av faren for et terroranslag.
Les også: Terrortrussel i sommer kostet 77,5 millioner
I november i fjor gikk PST på nytt ut med en ny trusselvurdering og sa at det innenfor de kommende tolv månedene er sannsynlig at det kan trues med, og bli forsøkt utført, terrorangrep i Norge.
Ifølge PST er politi, militært personell og enkelte politiske beslutningstakere særlig utsatt i trusselvurderingen, som ble knyttet direkte opp mot Norges bidrag i kampen mot opprørerne i Den islamske stat (IS).
Det skjerpede trusselbildet har blant annet ført til at norsk politi har bevæpnet seg.
Til VG denne uken sa imidlertid PST-sjefen at det ikke foreligger noen konkrete fremmedkriger-trusler nå.
Les også: Syv spørsmål og svar om terrortrusselen i Europa
Rangerer norske fremmedkrigere
PST sine trusselvurderinger de siste årene har vist at ekstrem islamisme utgjør den største terrortrusselen mot Norge.
I et intervju med Aftenposten i september fortalte PST-sjef Benedicte Bjørnland hvordan PST vurderer og rangerer norske fremmedkrigere ut fra hvor stor fare de kan utgjøre.
- Personer som returnerer fra Syria og Irak som vi vet om, og som vi har hatt grunn til å tro har vært i kontakt med eller har slåss sammen med for eksempel terroristgruppene Jabhat al-Nusra eller IS, vil vi gjøre en intensjons- og kapasitetsvurdering av, forklarte Bjørnland.
Les hele intervjuet her: Slik gir PST hjemvendte Syria-krigere score og rangering
Kommuner varsles ikke
Tirsdag denne uken skrev Aftenposten at PST ikke varsler kommunene om farlige Syria-krigere.
I de tilfeller hvor PST er tungt inne i saker som angår hjemvendte krigere, og i tillegg sitter på høyt gradert informasjon om vedkommende, kan de ikke formidle det til kommunen, kom det fram under det politiske toppmøtet for forebygging av radikalisering i regi av KS.
Representanter fra flere kommuner var svært opptatt av hvilke rutiner PST har for å si fra om hjemvendte Syria-krigere.
Les hele saken her:
Publisert:
No comments:
Post a Comment