Se detaljert oversikt som viser byråkratveksten i grafikken lenger ned i saken.
Juni 2013: Frp-leder Siv Jensen møter statsminister Jens Stoltenberg til debatt. Der får regjeringssjefen gjennomgå for de rødgrønnes manglende evne til begrense veksten i statlig sektor:
- Under Jens’ regime er det blitt fire nye byråkrater pr. dag. Det er å bruke de store pengene feil, innleder Frp-lederen, ifølge Nettavisen. Hun gjentar budskapet til NRK 2. september.
Litt senere, i august, trykker en rekke aviser en kronikk fra Frps Anders Anundsen, med tittelen «Til krig mot byråkratiet»:
Byråkrat, funksjonær innenfor et byråkrati, tjenesteperson i det offentlige. Kan også brukes nedsettende: formalistisk og sneversynt person på offentlig kontor.
Ordet byråkrati kommer av det franske «bureau» (kontor) og det greske «kratía» (styre). Kontorstyre, altså.
Les mer om hvordan vi har kommet frem til tallene i faktaboks lenger nede i saken.
Kilde: SNL/Bokmålsordboka
«Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon.», skriver Anders Anundsen.
I oktober entrer Siv Jensen og Anders Anundsen Solberg-regjeringen som ledere av hvert sitt departement. Kampen mot «overflødig byråkrati» kan starte.
Større økning under Jensen og Solberg
Men to og et halvt år senere er det ingen tegn på at Fremskrittspartiet og regjeringspartner Høyre har klart å stagge veksten i statlige arbeidsplasser. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen betaler nå lønn til 7988 flere statsansatte enn det hennes forgjenger Sigbjørn Johnsen gjorde.
Av disse er 1539 nye byråkratiårsverk i departementer og direktorater, viser Aftenpostens gjennomgang. Byråkratveksten har eskalert etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, til tross for at Regjeringen har programfestet «avbyråkratisering» i sin politiske plattform.
- Vi har fortsatt en vei å gå, sier finansminister Siv Jensen da Aftenposten ber henne oppsummere hvordan hun synes «krigen mot byråkratiet» har gått.
- Hvordan forklarer du økningen?
- Noe av dette skyldes en villet politikk, der vi har satset på blant annet helse, politi og utdanning, men det er åpenbart at vi har et forbedringspotensial. Noen av de reformene vi står oppe i kan utløse en endring i disse tallene fremover, ikke minst gjelder det avbyråkratiseringsreformen. Noen steder har vi allerede sett resultater som følge av satsing på digitalisering.
- Hvor da?
- Skatteetaten har hatt positive endringer, isolert sett. Men det er helt åpenbart at vi har en vei å gå i sentralforvaltningen, der er ikke tallene gode nok, på noen som helst måte, sier Jensen.
Advarer mot manglende prioritering og økte skatter
Den kraftige veksten i antallet statlige ansatte byråkrater er også et sentralt punkt i rapporten til Produktivitetskommisjonen, som har sett tatt pulsen på norsk økonomi og produktivitet. I Norge er hver tredje sysselsatte ansatt i offentlig sektor, det høyeste i OECD-landene. Utvalget peker på at veksten har vært spesielt kraftig i direktoratene, og mener dette langt på vei er en konsekvens av at politikerne legger til nye oppgaver uten å prioritere.
Vi har fått tall på statsansatte fra Forvaltningsbasen i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Dette er tall som er innrapporteres gjennom Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).
NSD har gjort et uttrekk basert på Direktoratet for forvaltning og IKTs egen definisjon på direktorater eller sentralenhetene i lignende organisasjoner - det som populært omtales som «byråkratiet» i statlig sektor. Dette betyr at årsverk knyttet til utøvende oppgaver, som foreksempel politifolk, helsearbeidere og jernbanearbeidere, lettere kan sorteres ut.
Aftenposten har gjennomgått tallene manuelt for å kartlegge og luke ut åpenbare feilkilder. Et eksempel er etableringen av Kriminalomsorgsdirektoratet, der det ikke fantes lett sammenlignbare tall for årene før. Årsaken er at direktoratet ble satt sammen av årsverk som tidligere tilhørte ulike forvaltningsnivåer og flere enheter, uten at disse fremkom i tidligere utvalg.
Det kan likevel være interne omorganiseringer som ikke er plukket opp. Dette vil ofte dreie seg om oppgaver som flyttes mellom ulike direktorater eller departementer, slik at det totale antallet årsverk likevel gir et riktig bilde av den overordnede utviklingen.
Tallene i vår hovedoversikt viser utviklingen i antall årsverk i sammenlignbare direktorater og departementer for perioden 2010-2015.
Tallene for 2015 er fra september, og viser derfor ikke den kraftige økningen i antallet UDI-ansatte som følge av migrantkrisen. Unntaket er tallene for Jernbaneverket i perioden 2012-2015. Disse er overlevert fra etaten selv og viser antall årsverk 31. januar.
I rapporten kommer det frem at kombinasjonen av fallende inntekter og en voksende offentlig sektor kan føre til behov for en dramatisk økning i skattenivået.
Les mer om Produktivitetskommisjonens rapport:
Flere også i departementene
Siv Jensen har riktignok klart å redusere antallet årsverk i sitt eget departement, men totalt sett fortsetter også regjeringsapparatet å ese ut. I fjor hadde departementene 102 flere årsverk enn i 2013. Dette er noe medlemmene i Produktivitetskommisjonen stusser over.
- Vi ser at det er en vekst både i departementer og i direktoratene, selv om man gjennom tid har overført en del oppgaver til direktoratene. Kommisjonen har vært mest bekymret for konsekvensene dette har. Det kommer stadig nye krav fra politisk nivå som tilsier et økt behov for utredninger, regulering og tettere oppfølgning og styring av ulike etater, sier utvalgsmedlem Christine B. Meyer, som er direktør i SSB.
- Hva tror du kan være forklaringen på at byråkratiet fortsetter å vokse?
- Hvis jeg skal spekulere, så tror jeg en forklaring kan være det sterke mediefokuset. Politikere er opptatt av å ta fatt i utfordringer som mediene bringer opp, noe som leder til en sirkel med et eskalerende kontrollregime. En løsning kan være å ha tillit til lederne av virksomhetene gjennom delegering og desentralisering, og at politikerne konsentrerer seg om å legge de overordnede rammene uten at man skal kontrollere og måle alt.
- Kan man avbyråkratisere ved å ansatte flere byråkrater?
- Det er vel heller slik at det får motsatt effekt, sier Meyer.
Siv Jensen: Flere må ta ansvar
Allerede etter få uker i regjeringsposisjon erkjente Siv Jensen at det ville bli mer krevende å kutte i byråkratiet enn det hun hadde forutsett. Nå er hun enda mer ydmyk.
- Lærdommen her får være at ting tar tid – og gjerne mer tid enn man skulle ønske, sier hun.
- Vil det være færre byråkrater i staten når denne stortingsperioden er over?
- Jeg håper det, men det gjenstår å se. Jeg vil i alle fall jobbe for dette hver dag.
- Hva må gjøres for å få dette til?
- Flere må være villige til å jobbe for å oppnå resultater, spesielt i lys av at vi nå går inn i en økonomisk situasjon der vi ser et enda sterkere behov for mer effektiv bruk av offentlige midler. Dette kan for eksempel skje gjennom mer kreativitet i offentlig etater for å styrke sin egen effektivitet, sier Jensen.
Hun peker også på at kuttforslag blir møtt med motstand.
- Det er også sterke motkrefter mot effektivisering og reformer. Det så vi i arbeidet med skattereformen, der vi ville flytte innkreving av skatt fra kommunene til staten, noe som kunne spart oss for 500 årsverk. Dette ble stanset i Stortinget, sier hun.
- Politiske krav gir byråkratvekst
Per Lægreid er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap på Universitetet i Bergen. Han mener at valgløfter bidrar til å skape et behov for flere byråkrater.
- De har vel erkjent at dersom de skal gjennomføre noe, så er de avhengige av et stort og effektivt byråkrati. Samtidig har man et forventningsgap – velgerne har urealistiske forventninger til hva offentlige myndigheter kan gjøre, og dette smitter over på politikerne. Da blir det vanskelig å bygge ned forvaltningsapparatet.
Her kan du lese mer om hvordan staten bruker skattepengene dine:
Mener «kampen mot byråkratiet» er meningsløs
Mange av de ansatte i statsadministrasjonen er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Akademikerne. Leder Knut Aarbakke svarer slik på Aftenpostens spørsmål om hvordan han synes Frps avbyråkratiseringskamp har gått.
- Det er en meningsløs kamp, for byråkrati er noe man trenger. Selv når tjenester skal digitaliseres, noe som er ment å forenkle, så tar det ofte flere år å utvikle og implementere, og da kan man behov for flere folk. I NAV har det blitt ansatt IT-kompetanse, noe som kan være mer vel anvendte penger enn å leie inn konsulenter.
Lægreid mene det er grunn til å minne om at statlig sektor i Norge fungerer bra, selv om byråkrati ofte brukes som et skjellsord.
- Norden har et veldrevent forvaltningsapparat sammenlignet med mange land i Sør-Europa. Dette er et av de viktigste konkurransefortrinnene vi har, sier han.
Bekymret? Den samfunnsøkonomiske situasjonen er verre i Barne-TV:
No comments:
Post a Comment