Politiets sikkerhetstjeneste (PST) retter i årets trusselvurdering et kraftig søkelys mot spionasje. Formålet med russisk etterretningsvirksomhet mot Norge er å legge til rette for militære disposisjoner i en eventuell endret sikkerhetspolitisk situasjon, mener PST.
Sikkerhetspolitisk stabilitet i Europa tas ikke for gitt. Dette er en avgjørende premiss for vurderingene.
De årlige, åpne rapportene gir ikke noe entydig bilde av hvordan PST analyserer situasjonen. Det mest interessante er derfor å se hvordan disposisjon og ordlyd endrer seg over tid.
Økt vekt på spionasje
For to år siden ble statlig etterretningsvirksomhet tatt opp, men på et generelt nivå og uten at land ble navngitt: “Flere staters etterretningstjenester utfører aktivitet som representerer en trussel…”
I fjor gikk PST rett på sak, og Russland og Kina ble navngitt for første gang. Russisk etterretningsvirksomhet ble entydig utpekt til å ha størst skadepotensiale.
Dette forsterkes i 2016-rapporten. Etterretningstjenestenes arbeid i og mot Norge betegnes som «omfattende». Det kan undergrave nasjonale interesser. Kapitlet om spionasje er flyttet helt foran i rapporten, mens det i fjor lå nest bakerst.
«Dette er ikke tilfeldig», bekreftet PST-sjef Benedicte Bjørnland på pressekonferansen tirsdag.
Samtidig understreker hun at etterretningsvirksomheten, både i form av kartlegging av sivil og militære infrastruktur og i det digitale rom, ikke kan forhindres. Men det er mulig å beskytte seg bedre enn i dag.
- Interessert i mer om trusselvurderingen: Les vår nyhetssak:
Ment som advarsel
Dette er noe PST har vært opptatt av i flere år. Norske datasystemer er generelt for dårlig sikret. PST uttrykker bekymring for at virksomheter, både private og offentlige, ikke tar truslene tilstrekkelig alvorlig. «Mangelfull sikkerhetskultur» trekkes frem i årets rapport.
Søkelyset PST retter mot spionasje, er åpenbart ment som en advarsel. Håpet er å skjerpe bevisstheten i bedrifter, forskningsinstitusjoner og forvaltning. Det logiske vil være at PST følger opp ved å gi egen kontraetterretning økt prioritet.
Endrer ordlyd om terrorfare
Ekstrem islamisme vurderes også i år å utgjøre den største terrortrusselen. Forsøk på terrorangrep i løpet av inneværende år vurderes som mulig.
Men dette sier lite. Det er svært vanskelig å se for seg en situasjon der et terrorangrep ikke er «mulig». Også her er det mest interessant å sammenligne med ordlyden i tidligere rapporter. For et drøyt år siden het det at forsøk på angrep i løpet av de kommende 12 måneder var «sannsynlig».
Faren er altså noe nedskalert, mens fjorårets rapport beskrev en økende fare.
Alltid usikkerhet
Årsaken er at det ekstreme islamistmiljøet i Norge fremstår som svekket på grunn av fengslinger og dødsfall blant dem som har reist til Syria som fremmedkrigere.
På den annen side: Tirsdag ble det kjent at PST i fjor vår pågrep og utviste en person som skal ha planlagt å begå en terrorhandling. Personen skal ikke ha vært tilknyttet det norske islamistmiljøet.
Hendelsen illustrerer den usikkerhet som er knyttet til disse analysene, noe PST selvsagt selv understreker. Derfor må PST også være varsom med å trekke rettlinjete sammenhenger mellom det ekstreme islamistmiljøets styrke på den ene siden og terrorfaren på den andre.
Økt fare fra høyreekstreme
Dette understrekes av at PST mener trusselen fra høyreekstremister er økende – det tredje, markante utviklingstrekket. Asyltilstrømmingen er en sterk mobiliseringsfaktor blant høyreekstremister, noe vi særlig har sett i Finland og Sverige de siste månedene.
Det norske samfunn er ikke immunt mot tilsvarende oppblomstring. Myndighetene, både lokalt og sentralt, bør finne frem rapportene fra ulike exit-prosjekter rettet mot 90-tallets nynazisme like godt først som sist.
PST har utvist terrormistenkt
Den vanskelige balansen mellom sikkerhet og personvern
No comments:
Post a Comment