Fathers in crisis and suicidal thoughts are behind most infanticide – Aftenposten

• Høsten 2010 drepte en 41 år gammel far fra Mortensrud sin kone, sine tre barn og til slutt seg selv. Den eldste datteren, en ni år gammel jente, ble tilfeldigvis funnet død i Gjersjøen i Follo. Da politiet gikk inn i familiens leilighet, fant de kona og et 14 dager gammelt spedbarn kvalt. Samme kveld fant dykkere fra brannvesenet den syv år gamle datteren og faren på 13 meters dyp.
• En 47 år gammel far drepte sin 17 år gamle sønn på en gård i Levanger idet 2014 ebbet ut. Begge mennene ble funnet døde nyttårsaften. Politiet opplyste på pressekonferanse at faren var i livskrise.

- Forutsigbart mønster gjør at drap kan forhindres

I løpet av en 20-årsperiode ble 48 barn under 18 år drept av tilsammen 39 foreldre eller steforeldre. Nesten halvparten – 18 gjerningsmenn – var fedre som først drepte barnet og så seg selv.

– Min forskning viser at det er et forutsigbart mønster rundt barnedrap i Norge. Det kan gjøre det mulig å forhindre slike drap, sier Vibeke Ottesen, kriminolog og drapsforsker ved CEES, Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på hva som kjennetegner gjerningspersoner, ofre og omstendigheter ved barnedrap i perioden 1990 til 2009. Studien er en del av hennes doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som hun forsvarer 16. juni.

– Bør spørre fedre rett ut

Kartleggingen avdekker blant annet at den største underkategorien av gjerningspersoner ved barnedrap var foreldre som enten var psykotiske da de begikk drapet, eller som først drepte barnet og så seg selv. 31 av de 39 gjerningspersonene er i denne kategorien.

– Vi bør derfor rette spesielt oppmerksomheten mot foreldre som kan få psykoser og fedre med selvmordstanker hvis vi vil sette i gang forebyggende tiltak, påpeker Ottesen.

Les mer om funnene her:

– Vi bør spørre fedre i livskrise rett ut om de har selvmordstanker og hvilke planer de har for barna sine. Det gjelder ikke bare hjelpeapparatet, men fastlegen, kompiser, kolleger – alle som kommer i kontakt med mennesker i krise. Vi må evne å tro at det utenkelige kan skje, sier hun.

– Barnedrapene er ofte planlagt. Disse fedrene tar med seg det kjæreste de har i døden fordi de ikke holder ut tanken på at barna skal leve videre uten dem.

Ottesen mener et ofte antatt motiv om hevn mot gjenlevende samboer/kone ved et samlivsbrudd ikke alltid stemmer.

Barnedrapsstudie ble forsinket med flere år

Et fullstendig nasjonalt utvalg barnedrap for tidsperioden ble samlet fra drapsregisteret til Kripos og arkivet til Politiets data- og materialtjeneste.

Rettskraftige dommer ble brukt som datakilde for tilfeller hvor gjerningspersonen ble dømt.

Data ble hentet direkte fra Kripos´ drapsregister for tilfeller hvor gjerningspersonen begikk drap-selvdrap.

Det er lenge siden barnedrap er forsket på. Den forrige studien på temaet kartla barnedrap i årene 1950-1979.

Livskriser utslagsgivende

Foreldrene med psykose eller som tok livet sitt etter barnedrap, var i snitt fem år eldre enn andre gjerningspersoner.

Oftene deres var også eldre, de aller fleste over fire år eldre enn snittet, og det var oftere flere drapsofre involvert i disse drapssakene – enten søsken eller gjerningspersonens partner eller eks-partner.

For tiden analyserer Ottesen omstendighetene rundt drapene.

– Den internasjonale litteraturen viser også mønstre i omstendigheter for barnedrap. Livskriser som samlivsbrudd eller økonomiske problemer er ofte utslagsgivende for fedrene. For mødrene er psykiske problemer mer vanlig. For unge foreldre og steforeldre er det utslagsgivende at barnet oppleves som en byrde, påpeker hun.

– Mange er gode foreldre helt til det fatale skjer

Hennes inntrykk er at mange tenker på Christoffer-saken som et typisk barnedrap – gutten som døde etter at han ble mishandlet av sin stefar.– Men bare i fire av de 39 sakene ble gjerningspersonen domfelt for dødelig vold, sier hun.

– Her kan det selvsagt være mørketall, ikke alle barnedrap ved dødelig vold oppdages. Men mange av gjerningspersonene som begår drap i Norge, er gode foreldre helt frem til det fatale skjer.

Hør mer barnedrap i denne podkasten: Det finnes ingen dumme spørsmål om barnedrap | Vibeke Ottesen og Ingeborg Senneset

Steforeldre har høyere risiko for å drepe

Fire av de åtte gjerningspersonene i studien som ikke hadde psykose eller begikk selvdrap, var steforeldre.

– Selv om dette er små tall, er andelen høy – steforeldre utgjør bare ti prosent av foreldre i Norge. Funnet stemmer overens med andre internasjonale studier som viser at steforeldre har en langt større risiko for å drepe barn enn biologiske foreldre har, sier Ottesen.

- Vi er produkter av våre forfedre

Hun har brukt evolusjonspsykologiske perspektiv for å finne ut hva som kjennetegner familiene der barnedrap skjer.

– Det går ut på å forstå at mennesker i dag er produkter av dem som har reprodusert seg før oss. Våre forfedre og formødre er de som til tider foretok knallharde valg for å overleve og reprodusere seg. Når vi tar våre valg i dag,gjør vi det ubevisst på den måten de gjorde, påpeker hun.

– Det kan nok være ubehagelig for noen å ta inn over seg at noen mennesker gjennom evolusjonen har utviklet psykologiske trekk som gjør dem tilbøyelige til å ta livet av sine egne barn.

Mønsteret det samme, antallet varierer

Les mer om det evolusjonspsykologiske perspektivet i kronikken: Skal man forstå mennesket, må man forstå at mennesket er et produkt av evolusjon | Vibeke Ottesen

Hun påpeker at mønsteret for barnedrap er likt på tvers av kulturer, men at størrelsen på underkategoriene varierer.

I USA er for eksempel de største underkategoriene unge, enslige mødre i 20-årene, steforeldre og ofrene er barn under fire år.

– Takket være prevensjon, abort og støtteordninger er underkategorien enslige mødre nesten fraværende i Norge, sier hun.

Ottesen ser frem til å formidle nyansert kunnskap om barnedrap til politi og hjelpeapparat fremover, slik at sårbare familier kan få hjelp ogstøtte for å forhindre drap.

– Det er viktig å understreke at vi har få barnedrap i Norge – men vi kan få enda færre.

Politisjef: – Nyttig forskning

– Denne forskningen er absolutt nyttig for å forsøke å forhindre eller forebygge slike grusomme saker, sier Grete Lien Metlid, leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt.

– Dette er et felt der det er særlig viktig å få kunnskap.

– Tror du det er mulig å forebygge barnedrap der gjerningspersonen tar livet av barnet og så seg selv?

– Jeg tror det er mulig å forebygge noe, men dessverre er det ofte vanskelig å forhindre slike drap fordi det ofte ikke er forhåndsvarsler eller signaler i forkant. Men vi må ha tro på at det er mulig, sier Metlid, som ser frem til å sette seg mer inn i forskningen.

Mor og medtiltalt fikk 14 og 16 år for barnedrap 11 av 39 drapspersoner var mødre, men mor blir ofte forstått og unnskyldt i retten: