Neighbors think Utøya-kin must pay more attention – Aftenposten

Planene om minnesmerket som skal etableres i deres nabolag er så splittende at Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli ikke burde mene noe om det, mener styremedlem Anne-Gry Ruud i Utstranda velforening.

* Det skal lages to nasjonale minnesteder etter terrorangrepene i Norge, ett i regjeringskvartalet i Oslo og ett på Sørbråten i Hole kommune, like ved Utøya.

* Plasseringen og utformingen av det planlagte minnesmerket i Hole er omstridt, men regjeringen bestemte 16. mars 2016 at det skal stå klart i 2017.

* I Oslo skal det åpnes et midlertidig minnested 22. juli 2016, som skal erstattes av et permanent minnested når det nye regjeringskvartalet står klart. Det er ikke klart når det permanente anlegget står ferdig.

* På Utøya ble det i 2015 laget et minnested som består av en ring med navnene til 60 av de 69 som ble drept på øya under angrepet 22. juli 2011.

* Et informasjonssenter om terrorangrepene og byggearbeidene i regjeringskvartalet åpnet 22. juli 2015, etter forslag fra støttegruppa og AUF.

* I tillegg vil regjeringen opprette et 22. juli-senter for forskning på høyreekstremisme.

(NTB)

– Støttegruppen sin oppgave er å ta vare på menneskene i tragedien – de etterlatte og også redningsmennene – og ikke engasjere seg i sak, sier Ruud til Aftenposten.

- Du mener at de ikke bør gi uttrykk for hva de mener om minnesmerket?

- Ja, Sørbråten splitter dessverre de etterlatte – på samme måte som saken om gjenoppbygging av Utøya splittet de etterlatte, svarer hun.

«Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli hendelsene» sa seg glad over at Regjeringen hadde fattet et vedtak onsdag.

Naboene varsler imidlertid at de vil gå til søksmål for å stanse utbyggingsplanene. Dermed brygger opp til forlenget strid om minnesmerket som Regjeringen vil etablere på Sørbråten ved Utøya.

Leder Maria Holtane-Berge i Utstranda velforening sier hun reagerer fysisk på planene.

– Det gjør fysisk vondt. Man sitter med en enorm smerte i magen fordi de påfører oss dette. De velger å ikke høre, sier Holtane-Berge til NTB.

Støttegruppen: – Vi trenger et sted å gå

Leder Lisbeth Røyneland i støttegruppen for 22. juli-pårørende sa tidligere på dagen onsdag at de var glad for Regjeringens beslutning om å stå fast ved planene om etablering av et minnesmerke på Sørbråten.

Et minnesmerke som skal stå ferdig i 2017.

– Det har vært viktig for oss å få minnestedene på plass. Vi trenger et sted å gå for å sørge og minnes i årene som kommer. Vi i støttegruppen har god dialog med departementet, og en lang prosess over flere år mener vi ingen er tjent med. Det er godt at vi slipper å markere fem år uten en avgjørelse i denne saken, sa Røyneland da løsningen ble presentert onsdag.

Naboer vil gå til rettssak

Men blir det en rettssak, risikerer man at det kan gå enda lengre tid før det kommer en avgjørelse.

- Vi er forberedt på å ta rettslige skritt for å stoppe byggingen og ivareta våre beboeres psykiske helse, sier Anne-Gry Ruud.

– Vi kan ikke bo i et minnesmerke, sier hun.

- Dere ser jo rett ut på Utøya, som jo må være en daglig påminnelse om hva som skjedde den 22. juli, hvorfor er dere da motstandere av et minnesmerke?

– Utøya har alltid vært der. Derfor er ikke øya en påminnelse på samme måte som et minnesmerke ville være, sier Ruud.

– Minnesmerket vil være en inngripen i vårt nærområde.

Tror de kan vinne i retten

– Nå pleier det å være vanskelig å få omgjort vedtak som fattes av staten. Hvilket håp har dere om å få omgjort Regjeringens vedtak?

– Vi har klare forhåpninger om det, siden vi vil gå til sak, sier Ruud.

Advokat Harald Stabell, som representerer Utstranda velforening, sier de er klar over at det innebærer utfordringer å gå til søksmål mot staten, men mener de likevel har gode muligheter.

– Vi har en god sak, mener Stabell, som sier det rettslige grunnlaget for et søksmål vil være naboloven.

Naboene mener en utbygging vil være en altfor stor ulempe for dem.

– Det er et spørsmål om de store helsemessige og psykiske belastningen som et minnesmerke vil utgjøre for naboene. Dette er noe som er blitt dokumentert ved en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, som staten bestilte, sier Stabell. Han viser også til at naboene har foreslått et annet sted for et minnesmerke som ligger like i nærheten, men at dette er blitt ignorert av staten.

Mener de pårørende må ta mer hensyn

Utstranda velforening vil ikke gå med på at de burde droppe et søksmål, fordi Støttegruppen etter 22. juli har sagt de er glad for Regjeringens avgjørelse.

– Støttegruppen for pårørende etter 22. juli representerer bare halvparten av de pårørende. Den andre halvparten har sagt at det er minnesmerket på Utøya som er viktig for dem og støtter oss i saken mot et minnested på Sørbråten, sier Anne-Gry Ruud.

– Men bidrar ikke et søksmål til en ekstra belastning for de pårørende, og burde ikke dere ta hensyn til det?

– Det er like mye de som burde ta hensyn til oss. De respekterer jo ikke det vi står for, svarer Ruud. og fortsetter:

– Støttegruppen sin oppgave er å ta vare på menneskene i tragedien – de etterlatte og også redningsmennene og ikke engasjere seg i sak. Redningsmennene mener seg ikke ivaretatt inn i denne saken, sier hun.

- Vi synes dette er trist

Leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli hendelsene, Lisbeth Røyneland, sier til Aftenposten at de synes det er trist at naboene varsler et søksmål for å få stoppet minnesmerket.

Hun vil imidlertid ikke kommentere saken noe ytterligere nå.

Aftenpostens kulturanmelder er kritisk

Kunstanmelder i Aftenposten Kjetil Røed reagerer sterkt på valget av nasjonalt minnested for Utøya.

- Jeg synes valget er ganske arrogant. «Alle kan ikke være enige», betyr i denne sammenhengen at lokaldemokratiet legges til side, og at staten får det siste ord. Det opprinnelige forslaget trumfes gjennom. Man kunne valgt å legge minnestedet til et annet sted, sier Røed.

- Det heter at monumentet skal «tilpasses». Hvordan kan man gjøre det?

- Jeg stusser også på det. Dette er jo et monument, et kunstverk. Det er enkelt, det er et kutt i et landskap. Tar man bort kuttet blir det noe helt annet, da er det ikke lenger det samme verket. Jeg lurer veldig på hvilke modifikasjoner det er snakk om.

- Hva mener du om Jonas Dahlgrens verk i seg selv?

- I seg selv er det et veldig sterkt verk, som kunst. Men i konteksten det skal brukes, og her betyr konteksten alt, mener jeg det er melodramatisk og lite passende. Kuttet er en ekstrem og brutal metafor. Det anskueliggjør et tap. Det er lite ved verket som jeg assosierer med det å sorgbearbeidelse, å forsone deg med tap av noen som står deg nær. Det er en insistering på tap her som er uheldig, og som kan være opprivende, snarere enn lindrende, sier Røed.